Foreldreansvar betyr å ta vare på, forsørge og treffe informerte valg for barnets utvikling, trivsel og beste – både følelsesmessig og praktisk.
Foreldreansvar er foreldrenes rett og plikt til å ta avgjørelser i viktige spørsmål som gjelder barnet. I Norge opphører foreldreansvaret når barnet fyller 18 år ifølge barneloven.
Hva er foreldreansvar?
Foreldreansvar har du som biologisk forelder, adoptivforelder eller som verge etter vergemålsreglene. Foreldreansvaret omfatter beslutninger om blant annet:
- barnets navn,
- pass og reiser,
- flytting til utlandet,
- skole og utdanning,
- medisinsk behandling,
- adopsjon,
- innmelding i tros- og livssynssamfunn.
Ved foreldreansvar skal avgjørelser tas med barnets beste som overordnet hensyn.
Hvem har foreldreansvar?
Hovedregel for barn født 1. januar 2020 eller senere
Som hovedregel registreres felles foreldreansvar for alle barn født fra og med 1. januar 2020 – dette gjelder både gifte foreldre, samboere og foreldre som ikke bor sammen. Registrering skjer i Folkeregisteret via Skatteetaten.
Barn født før 1. januar 2020
- Gifte foreldre hadde automatisk felles foreldreansvar.
- Samboende foreldre fikk automatisk felles foreldreansvar for barn født 2006–2019.
- For barn født utenfor samliv før 2020 hadde mor som hovedregel foreldreansvaret alene (med mulighet for avtale/avgjørelse om felles).
Merknad: Regelverket er modernisert de siste årene; Regjeringen/Stortinget har i 2024–2025 videreført hovedlinjene og tydeliggjort bestemmelser språklig i ny lovstruktur.
Endringer og registrering
Foreldre kan avtale endringer (felles ↔ eneansvar) og melde dette til Skatteetaten/Folkeregisteret. Dersom man ikke blir enige, må spørsmålet avgjøres av domstolen etter barnets beste.
Regler ved felles foreldreansvar
Når foreldrene har felles foreldreansvar, skal viktige beslutninger tas i fellesskap (navn, pass, skolevalg utenfor nærskole, flytting til utlandet, religion/livssyn, adopsjon, større helsehjelp m.m.). Dette følger av barnelovens regler om beslutningsmyndighet under foreldreansvaret
Fast bosted (omsorg) og delt fast bosted
Fast bosted er hvor barnet primært bor. Foreldrene kan avtale:
- fast bosted hos én forelder, eller
- delt fast bosted (tilnærmet lik tid hos begge).
Blir man ikke enige, avgjør retten ut fra barnets beste. Momenter inkluderer barnets mening, tilknytning, omsorgsevne, samarbeidsevne og praktiske forhold (bl.a. avstand, skole og stabilitet). Lovdata
Samvær og retten til kontakt
Barn har rett til kontakt med begge foreldrene. Omfang og innhold i samværet skal tilpasses barnets behov og beste. Ved risiko (f.eks. vold/overgrep) kan retten sette vilkår eller nekte samvær, herunder pålegge tilsyn.
Foreldrerettigheter vs. foreldreansvar (informasjon om barnet)
Rett til opplysninger – også uten foreldreansvar
- Foreldre med foreldreansvar har rett til opplysninger om barnet på forespørsel.
- Foreldre uten foreldreansvar har også rett til visse opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialtjeneste og politi – når de ber om det – med begrensninger dersom taushetsplikt eller barnets beste tilsier noe annet.
- Retten til opplysninger innebærer ikke krav på løpende orientering uten forespørsel.
Dette følger av barneloven § 47 og forvaltningspraksis/veiledere. Bufdir+3Lovdata+3Helsedirektoratet+3
Eneansvar (foreldreansvar alene)
Foreldre kan avtale at én forelder skal ha foreldreansvaret alene og melde dette til Folkeregisteret. Blir man ikke enige, kan domstolen tilkjenne eneansvar dersom særlige grunner taler mot felles foreldreansvar (for eksempel svært høy konflikt, vold eller manglende samarbeidsevne), alltid vurdert opp mot barnets beste.
Kan man miste foreldreansvaret?
Ja. I en rettssak om foreldreansvar kan retten komme til at eneansvar hos én forelder er best for barnet. Hovedregelen er likevel at felles foreldreansvar er ønskelig der det er forsvarlig. Ved dødsfall hos den ene som har del i foreldreansvaret, går foreldreansvaret normalt over til den gjenlevende.
Konklusjon
Foreldreansvar gir rett og plikt til å ta viktige avgjørelser for barnet. Ved felles foreldreansvar må slike beslutninger tas i fellesskap. Den av foreldrene som ikke har del i foreldreansvaret, har likevel en lovfestet rett til opplysninger etter § 47 når vedkommende ber om det. Barnets beste skal alltid veie tyngst.
Vanlige spørsmål
Hovedregelen for barn født fra 1. januar 2020 er felles foreldreansvar, uavhengig av om foreldrene er gift, samboende eller ikke bor sammen
Barnevernloven er en egen lov som skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse. Loven pålegger barneverntjenesten å gripe inn når barn ikke får forsvarlig omsorg hjemme, eller når barnet selv utsetter sin helse og utvikling for alvorlig fare.
Barnevernloven handler ikke om foreldreansvar eller samværsrett mellom foreldre – dette reguleres av barneloven. Ved endringer i foreldreansvar skal avtaler registreres i Folkeregisteret.
Begge foreldre med foreldreansvar har rett til opplysninger. Forelder uten foreldreansvar har også rett til visse opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialtjeneste og politi når det bes om det, med unntak der taushetsplikt eller barnets beste tilsier noe annet.
I Norge er foreldre pålagt å gi barna omsorg, trygghet og kjærlighet fram til de fyller 18 år. Foreldre skal sørge for at barnet får gode oppvekstvilkår, og har ansvar for både den daglige omsorgen og barnets utvikling.
Foreldrene har også ansvar for at barnet får opplæring og utdanning tilpasset barnets evner og forutsetninger, i tråd med opplæringsloven. Barnets beste skal alltid være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som gjelder barnet.
I Norge står barns rettigheter sterkt. Grunnloven og Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til respekt for sitt menneskeverd og integritet. Barn har også rett til å bli hørt i saker som angår dem, og deres mening skal tillegges vekt i tråd med alder og modenhet.
Statsborgerskap avhenger ikke av fødested. Barn født 1. september 2006 eller senere blir automatisk norske dersom mor eller far er norsk – uansett om barnet er født i Norge eller i utlandet, og uavhengig av foreldrenes sivilstatus.
