Hva er depresjon?
Tristhet hos unge blir ofte forklart som «hormonelt» eller «en typisk tenåringsfase». Ungdom trekker seg gjerne følelsesmessig unna foreldrene, noe som gjør det vanskelig å skille mellom en normal utviklingsfase og depresjon.
Depresjon innebærer vedvarende følelser av tristhet, håpløshet og/eller tap av interesse for aktiviteter som tidligere var lystbetonte. Tilstanden kan føre til emosjonelle og fysiske plager, og påvirker evnen til å fungere hjemme, på skolen og sosialt.
Dersom du mistenker at barnet ditt har depresjon, er det viktig å tilby støtte og å søke profesjonell hjelp. Ubehandlet depresjon kan få langvarige konsekvenser.
Symptomer på depresjon hos barn og ungdom
Symptombildet varierer med alder.
Vanlige symptomer:
- Vedvarende tristhet eller irritabilitet
- Uforklarlige fysiske plager (hodepine, magesmerter)
- Redusert interesse eller glede
- Endringer i appetitt og vekt
- Søvnforstyrrelser (søvnløshet eller hypersomni)
- Tretthet og energitap
- Dårlige skoleprestasjoner eller manglende motivasjon
- Lav selvfølelse, selvkritikk og negative tanker om seg selv
Hos små barn kan depresjon vise seg som:
- Aggressivitet eller økt passivitet
- Angst og rastløshet
- Hyperaktivitet
- Sosial tilbaketrekking
- Somatiske plager (magesmerter, kvalme, hodepine)
Hos ungdom kan depresjon vise seg som:
- Skolevegring og svake skoleprestasjoner
- Irritabilitet og kjedsomhet
- Risikofylt atferd (alkohol/narkotika)
- Selvskading
- Søvnproblemer
- Negativt selvbilde og lav selvfølelse
Årsaker og risikofaktorer
Depresjon har ingen enkel årsak, men utvikles i samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.
Mulige årsaker:
- Arv/genetisk sårbarhet
- Kronisk sykdom eller hjerneskade
- Traumer, vold eller overgrep
- Mobbing
- Stressende livshendelser (skilsmisse, dødsfall, flytting)
- Rusmiddelbruk
Risikofaktorer:
- Familiehistorie med psykiske lidelser
- Andre psykiske vansker (angst, ADHD, atferdsforstyrrelser)
- Negative barndomsopplevelser (omsorgssvikt, fattigdom)
- Konflikter i familien
- Tap av venner eller romantiske forhold
- Pubertet og hormonelle endringer
Behandling av depresjon
Tidlig innsats er avgjørende. De fleste barn og unge med depresjon kan få god hjelp.
Behandlingsmetoder:
- Kognitiv atferdsterapi (CBT): Gullstandard i behandling. Barn og unge lærer å identifisere og endre negative tanker og uhensiktsmessige handlingsmønstre.
- Familieterapi: Øker familiens forståelse av depresjon og fremmer støttende samspill.
- Medikamentell behandling: SSRI-preparater kan vurderes ved moderat til alvorlig depresjon, ofte i kombinasjon med terapi..
- Selvhjelpstiltak: Fysisk aktivitet, regelmessige rutiner, å utfordre negative tanker og å oppleve mestring gjennom små daglige aktiviteter.
Tips til foreldre
- Vær tilstede og lytt – legg bort distraksjoner og vis genuin interesse.
- Vis kjærlighet og støtte – vær raus med ros og hengivenhet.
- Ta barnet på alvor – bagatelliser ikke følelsene deres.
- Del erfaringer – snakk med barnet fremfor å holde en forelesning.
- Respekter grenser – la barnet få tid og rom, men vær tilgjengelig.
- Søk hjelp tidlig – kontakt fastlege, BUP eller helsesykepleier hvis du er bekymret.
Når og hvor du kan søke hjelp
Hvis symptomer vedvarer i mer enn to til tre uker, bør profesjonell hjelp vurderes. Ved alvorlig depresjon eller selvmordsfare, søk hjelp umiddelbart.
- Mental Helse: Hjelpetelefonen 116 123 (døgnåpen)
- Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
- Fastlege eller legevakt
- Barnesakkyndig.no tilbyr samtaler, familieterapi og faglig veiledning
Konklusjon
Depresjon hos barn og unge er en alvorlig tilstand som krever oppmerksomhet og tidlig innsats. Med riktig støtte og behandling kan de fleste barn og ungdom oppleve bedring og utvikle gode mestringsstrategier for fremtiden.
Depresjonssymptomer hos ungdom
- Helsedirektoratet (2023). Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av depresjon hos barn og unge.
- Norsk Helseinformatikk (NHI). Depresjon hos barn og unge. https://nhi.no
- Helsenorge.no (2024). Depresjon hos barn og unge. https://helsenorge.no
- American Psychiatric Association (2022). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 5th Edition (DSM-5-TR).
- WHO (2023). Adolescent mental health. https://www.who.int
Vanlige spørsmål
Hvorfor får barn og unge depresjoner?
Depresjon kan utløses av vanskelige livshendelser, som foreldres skilsmisse, død av en kjær, eller problemer med skolen eller andre barn. Det kan oppstå på grunn av en rekke faktorer. Barnet ditt kan ha en tendens til å få depresjon kombinert med en genetisk historie med psykiske problemer.
Er det viktig for foreldre å være med på å behandle barnas depresjon?
Ja. Foreldre må involveres i barnets depresjonsbehandling. Foreldre kan lære om depresjon og hvordan de kan støtte barna sine hjemme. Foreldre kan bli et stort støtteapparat i vanskelige tider som disse.
Er depresjon genetisk?
Gener og arvelighet står for nesten 40-50 % av depresjonstilfellene og kan være høyere for alvorlig depresjon. Dermed er rundt 50 % av årsaken genetisk, og rundt 50 % er relatert til psykologiske, miljømessige eller fysiske faktorer. Den nøyaktige årsaken og deres innflytelse er imidlertid ennå ikke bestemt.
Går depresjon over?
Depresjon er en ekte sykdom med virkelige symptomer. Det er ikke et tegn på svakhet eller en fase du kan hoppe ut av. Det krever riktig behandling og støtte. Med terapi kan de fleste barn og unge med depresjon bli fullstendig friske.
