Innledning
Mat og måltider er en stor del av hverdagen i familier med barn i vekst. De fleste barn har perioder med kresenhet som går over av seg selv. Noen barn utvikler imidlertid et vedvarende og usunt forhold til mat og kropp som påvirker både fysisk og psykisk helse. Da kan det dreie seg om en spiseforstyrrelse.
Hos Barnesakkyndig.no hjelper vi foreldre å gjenkjenne tegn tidlig, forstå årsaker og komme raskt i gang med riktig behandling.
Hovedtyper spiseforstyrrelser
Barn og unge kan utvikle spiseforstyrrelser i barndom, ungdom eller senere. De vanligste er:
- Anoreksi (anorexia nervosa)
- Bulimi (bulimia nervosa)
- Overspisingslidelse (binge eating disorder)
- Selektiv spisevanske (ARFID)
Anoreksi (anorexia nervosa)
Kort forklart: Intens frykt for vektøkning og forvrengt kroppsbilde. Barnet begrenser matinntak og kan kompensere med overtrening, oppkast eller misbruk av slankemidler.
Historisk perspektiv: I psykiatrien ble anoreksi tidligere omtalt som «doctor’s daughters’ disease», fordi man så en overhyppighet blant unge kvinner fra ressurssterke hjem.
Alvorlighetsgrad og risiko: Ubehandlet, og særlig ved alvorlig forløp, har anoreksi en av de høyeste dødelighetsratene av alle psykiske lidelser. Tidlig og målrettet behandling er derfor avgjørende. Ved alvorlig anoreksi kreves rask medisinsk oppfølging, ofte på spesialavdelinger for spiseforstyrrelser.
Vanlige tegn
- Spiser svært lite, hopper over måltider, unngår «kaloririk» mat
- Sterkt fokus på mat, vekt og «regler» rundt spising
- Ønsker å gå ned i vekt selv ved normal- eller undervekt
- Forsinket pubertetsutvikling og langsommere vekst
- Tørr hud, hårtap, kuldefølelse
Mulige konsekvenser ved ubehandlet anoreksi: benskjørhet, hormonforstyrrelser, kognitive vansker og organsvikt.
Behandling
- Poliklinisk oppfølging: Vanligst ved mildere tilfeller. Her kombineres psykoterapi (som familieterapi eller kognitiv atferdsterapi) med ernæringsplan.
- Spesialavdeling/sykehus: Ved alvorligere tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse for medisinsk stabilisering, forsterket kosttilførsel eller sondeernæring.
- Tvungent psykisk helsevern: I de mest alvorlige situasjonene, der liv og helse står i fare og frivillig behandling ikke fungerer, kan behandling gjennomføres etter lov om psykisk helsevern.
Bulimi (bulimia nervosa)
Kort forklart: Gjentatte episoder med overspising fulgt av kompenserende atferd som oppkast, faste, misbruk av avføringsmidler eller hard trening. Mange har normal vekt, noe som kan gjøre tilstanden vanskelig å oppdage.
Vanlige tegn
- Tannemaljeskader fra magesyre
- Sår hals, hovne spyttkjertler
- Lavt kalium, menstruasjonsforstyrrelser
- Skam, skyld og lav selvfølelse
- Strenge dietter «mellom slagene», tvangspreget trening, skjult oppkast
Overspisingslidelse (binge eating disorder)
Kort forklart: Tap av kontroll over spising, med rask inntak av store mengder mat til ubehagelig metthet – uten etterfølgende kompenserende atferd.
Vanlige tegn
- Spiser svært store porsjoner, også uten å være sulten
- Spiser i skjul, hamstrer mat
- Skam og skyldfølelse etterpå
- Magesmerter og fordøyelsesplager
- Kan medføre vektøkning, men ikke alltid
- Vanlig med lav selvfølelse og økt angst
Selektiv spisevanske (ARFID) – hva er det?
Selektiv spisevanske, også kalt ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder), er en spiseforstyrrelse der barnet har et svært begrenset og rigid kosthold. I motsetning til anoreksi og bulimi handler dette ikke om kroppsbilde eller frykt for vektøkning, men om sterk motvilje mot mat knyttet til sanseopplevelser eller frykt.
Typiske kjennetegn
- Nekter å prøve ny mat og holder seg til et svært snevert utvalg
- Mangler interesse for mat og måltider
- Vil helst unngå å spise sammen med andre
- Langsom vekt og høydeutvikling, risiko for feilernæring
- Kan reagere med uro, angst eller raserianfall ved måltider
- Ofte sensitiv for matens lukt, tekstur eller farge
- Kan utvikle frykt for kvelning eller oppkast
Selektiv spisevanske kan gi betydelige ernæringsmessige og sosiale utfordringer, og krever ofte tverrfaglig oppfølging.
Hvorfor oppstår spiseforstyrrelser?
Det finnes sjelden én enkelt årsak. Spiseforstyrrelser utvikles vanligvis gjennom en kombinasjon av biologiske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer.
Biologiske/genetiske faktorer
- Forekomst i nær familie
- Sårbarhet i systemer som regulerer appetitt, humør og stress
- Ubalanse i nevrotransmittere
Psykologiske faktorer
- Angst, depresjon, OCD eller traumer
- Perfeksjonisme, rigiditet, lav selvfølelse
- Negativt kroppsbilde
Sosiale og miljømessige faktorer
- Mobbing og kroppspress
- Omsorgssvikt, traumer eller overgrep
- Høy konfliktnivå i hjemmet, lite emosjonell støtte
- Urealistiske forventninger og gruppepress
Spising og nevroutviklingsforstyrrelser
Barn med autismespekterforstyrrelse, ADHD eller intellektuelle funksjonsnedsettelser har oftere særegen spiseatferd:
- Sansefølsomhet: tekstur/lukt/smak kan utløse aversjon
- Rigiditet og ritualer: preferanse for «samme mat», bestemte rekkefølger
- Impulsivitet (ADHD): svekket måltidsplan, raske/ubalanserte valg
- Sosiale vansker: motvilje mot å spise i grupper
- Angst/stress: kan forsterke kresenhet og spisevegring
Dette øker risikoen for feilernæring og i noen tilfeller spiseforstyrrelse. Følg ekstra godt med ved brå endringer i spiseatferd.
Hvordan kjenne igjen en spiseforstyrrelse?
Fysiske tegn
- Rask eller markert vektendring
- Svimmelhet, tretthet, hyppige infeksjoner
- Mageplager, forstoppelse/oppblåsthet
- Skjøre negler, tørr hud, hårtap
Atferdsmessige tegn
- Opptatthet av kalorier, dietter, «sunne regler»
- Rituell spising (mikrobitering, ekstrem «sort-hvitt»-tenkning)
- Unngår felles måltider
- Skjuler eller kutter ut bestemte matvarer
Psykiske tegn
- Humørsvingninger, irritabilitet, tristhet
- Skam, skyld, lav selvfølelse
- Kroppsmisnøye og sosial tilbaketrekning – særlig fra aktiviteter med mat
Behandling: helhetlig og tverrfaglig
En spiseforstyrrelse påvirker kropp, følelser, tanker og atferd. Behandlingen bør derfor dekke alle områder.
Psykologiske behandlingsmetoder
- Kognitiv atferdsterapi (CBT)
- Familieterapi (Maudsley m.fl.)
- Dialektisk atferdsterapi (DBT)
- Interpersonlig terapi (IPT)
Ernæringsrehabilitering
- Normalisering av måltider
- Vektgjenoppretting
- Tilskudd ved ernæringsmangler
Medisinsk oppfølging
- Somatiske kontroller
- Medikamenter ved komorbide tilstander (f.eks. angst/depresjon)
Kombinert behandlingsplan
Skreddersys til barnets alder, utviklingsnivå og familiesituasjon. Behandlingen kan være poliklinisk eller døgnbasert.
Slik bygger du sunne spisevaner hjemme
- Vær rollemodell: spis variert, prøv ny mat, vis balanse
- Lag rutiner: faste måltider og mellommåltider
- Gjør måltidet til en hyggelig stund
- Ikke bruk tvang – tilby smaksprøver og alternativer
- Begrens brus og hurtigmat, men tillat litt kos
- Frem hjemmelagde snacks (frukt, grønt, nøtter, yoghurt)
- Sørg for godt vanninntak
- Vær tålmodig – endring tar tid
- Søk hjelp tidlig dersom måltider blir en kamp
Barnets beste er det viktigste.
Barnesakkyndig.no leverer sakkyndige vurderinger og psykiatrisk/psykologisk veiledning i barnesaker – med erfarne spesialister og trygge prosesser for barn og familier.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en spiseforstyrrelse?
En psykisk lidelse med vedvarende forstyrret spiseatferd som kan omfatte restriksjon, overspising, selektiv spising eller kompenserende atferd.
Hva forårsaker spiseforstyrrelser hos barn?
En kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.
Hvordan behandles spiseforstyrrelser hos barn?
Gjennom psykoterapi, ernæringsoppfølging og medisinsk kontroll.
Når bør vi søke profesjonell hjelp?
Ved rask vektendring, uteblitt vekst/pubertet, rigide spisevaner, hemmelig spising/oppkast eller sosial tilbaketrekning.
Hvilke typer spiseforstyrrelser finnes?
Anoreksi, bulimi, overspisingslidelse og selektiv spisevanske (ARFID).
Trenger dere hjelp nå?
Du trenger ikke henvisning for vurdering hos oss. Vi tilbyr rask, helhetlig kartlegging og skreddersydd oppfølging for barn og familier.
