Skolen er en viktig del av et barns liv. På skolen lærer barn ferdigheter i det virkelige liv, får venner og får kunnskap. Opplevelsene fra skolelivet påvirker ikke bare barnets utvikling. Det har også stor innvirkning på hvordan barnets personlighet formes.
Vet du hva som påvirker barnets akademiske prestasjoner mest? Det er to hovedhindringer: angst og depresjon. Angst og depresjon er psykiske lidelser som påvirker barns emosjonelle velvære, kognitiv funksjon og sosiale liv.
Elever med angst og depresjon opplever problemer med å fokusere. Memorere læringsmaterialet og prestere på prøver eller eksamener. De forstyrrer også barns deltakelse i fritidsaktiviteter, selvtillit og forhold til jevnaldrende.
Denne artikkelen forklarer virkningen av angst og depresjon på læring, varseltegn å være oppmerksom på, og tiltak som kan iverksettes av familien og lærere for å sikre at elevene utmerker seg.
Hos Barnesakkyndig, tilbyr vi eksperttjenester for barn. Vi tilbyr psykiske helse tjenester til barn. Opplæringsprogrammer og veiledning for foreldre. Og intervensjonsprogrammer for skoler. Denne artikkelen forklarer virkningen av angst og depresjon på læring. Varseltegn for foreldre. Og tiltak som kan iverksettes av familien og lærere for å sikre at elevene utmerker seg.
Angst hos elever
Angst er følelsen av bekymring og nervøsitet. Denne følelsen motiverer individer til å jobbe hardere og overvinne nervøsitet eller bekymring. Men når denne engstelsen og bekymringen blir intens. Når den begynner å forstyrre den daglige funksjonen og påvirker prestasjonene deres, utvikler den seg til en angstlidelse.
Symptomer på angst hos elever
- Konsekvent frykt for å mislykkes
- Frustrert og irritabel atferd
- Rastløshet
- Mangel på konsentrasjon under forelesningen
- Hukommelsestap i et stressende miljø
- Økt hjertefrekvens
- Magesmerter
- Svimmelhet
- Hodepine
- Unngå å prestere foran andre
- Sinneutbrudd
- Unngå skolestøtte og andre aktiviteter
Depresjon hos elever
Depresjon er en psykisk lidelse som forårsaker tristhet, selvverdsløshet og håpløshet. Ved depresjon føler barn seg ofte nedtrykte, kritiserer seg selv og blir håpløse. Hos elever forårsaker depresjon mangel på konsentrasjon, dårlig motivasjon og tilbaketrekning fra venner.
Symptomer på depresjon hos elever
- Dårlig humør i flere uker
- Vansker med å søke glede
- Minimale sosiale aktiviteter
- Unngå venner og familie
- Vedvarende følelse av skyld og verdiløshet
- Sinneproblemer
- Svikt i skolen
- Dårlige prestasjoner i timen
- Ufullførte lekser
- Ekstrem følsomhet for kritikk
- Lav kroppsenergi
- Mindre eller mer søvn
- Fordøyelsesproblemer
- Selvmordstanker
- Utførelse av risikabel atferd
Disse atferdene kan variere fra barn til barn. Alvorlighetsgraden av problemet forsterker også symptomene. For å få en klar diagnose bør foreldre og skolen derfor konsultere en profesjonell.
Hvordan angst og depresjon påvirker akademiske prestasjoner
Angst og depresjon påvirker både elevenes atferdsmessige og kognitive funksjon. Angst forårsaker overdreven bekymring og frykt. På den annen side forårsaker depresjon tap av energi og håpløshet. Sammen skaper de en komplisert situasjon. Der elever frykter å mislykkes, men mangler energi til å jobbe hardere for å lykkes.
La oss utforske hvordan angst og depresjon påvirker prestasjonene:
Mangel på konsentrasjon
Angst og depresjon fører til mangel på konsentrasjon hos elever. Elevene sliter med å holde fokus i klasserommet. De soner ofte ut under forelesningene. Alle disse problemene fører til at de går glipp av viktige tidsfrister.
Lav energi og tretthet
Angst og depresjon påvirker også elevenes fysiske styrke. Mangel på energi gjør at de henger etter andre elever. De klarer ikke å fullføre oppgaven på grunn av tretthet.
Mangel på motivasjon
Depresjon påvirker elevenes motivasjon. Hjelpeløshet og negativt selvbilde hindrer dem i å jobbe hardt. De føler seg ikke motiverte til å få ekstra hjelp, og de legger heller ikke innsats i å overvinne svakhetene sine.
Prestasjonsangst
Noen ganger, når elever sliter med å gjøre et inntrykk, klarer de det ikke. Ekstrem angst gjør at de mister selvtilliten. Elevene fokuserer mer på angsten sin enn på oppgaven og forberedelsene.
Mye fravær
Emosjonell ustabilitet, lavt humør og fysiske symptomer øker barnets antall fravær fra skolen. Dette påvirker dermed elevens læring og prestasjoner.
Påvirket eksekutiv funksjon
Psykiske helseproblemer som angst og depresjon påvirker barns eksekutive funksjoner. Barn sliter med å forstå kompleks informasjon. Det påvirker også planleggingen deres og gjør at de utsetter oppgavene sine. Angst og depresjon påvirker barnets prestasjoner i matematikk og deres evne til å løse vanskelige problemer.
Tegn foreldre bør se etter
Følgende er tegn på at angst og depresjon påvirker barnets akademiske prestasjoner:
- Konstant frykt for at de skal mislykkes.
- Viktig endring i selvtillitsnivået.
- Negativ oppfatning av seg selv.
- Utsettelse av lekser.
- Nekter å gå på skolen.
- Unngår undervisning.
- Unngår venner og fritidsaktiviteter.
- Plutselig endring i akademiske prestasjoner.
- Uferdige skolearbeid.
- Atferdsklager fra skolen.
- Hyppige magesmerter, før og i skoletidenss.
Ny klasse, lærerbytte og andre forhold kan også forårsake tegnene nevnt ovenfor. Foreldre bør søke profesjonell hjelp når disse tegnene vedvarer i mer enn to uker.
Faglige retningslinjer for skoler
Visste du at angst og depresjon er de to vanligste lidelsene blant Norske elever? Følgende retningslinjer vil hjelpe skolene og lærerne med elevenes psykiske helse:
Hold øye med atferdsmessige og emosjonelle tegn
Lærere og annet skolepersonell må holde seg aktive med barn. Noter ned hvordan, når og hvorfor barns atferd endrer seg. Lærere må være oppmerksomme på barnets fysiske plager. Registrer de emosjonelle reaksjonene og informere foreldrene når det er nødvendig.
Konkurransedyktig og trent personale
Skolepersonell, spesielt lærere, må ha grunnleggende kunnskap om barns psykiske helse. Gi opplæring til skolepersonalet i hva skoleangst er. Hva er angst og depresjon hos barn? Lærere må være klar over de vanlige indikatorene på angst og depresjon hos barn. Slik at tidlig diagnose blir mulig.
Førstehjelp innen psykisk helse
Skolepersonell og lærere bør være klar over hvordan de skal håndtere elever i en nødsituasjon. Opplære lærere til å håndtere elevenes psykiske sammenbrudd. Hvordan håndtere elever i panikkanfall. Trent personale kan bidra til å minimere skaden på barnet og andre elever.
Skolepsykolog
Hver skole trenger en skolepsykolog. De bør vurdere barnas psykiske helse hver måned eller hvert semester. Skolepsykologen og lærerne bør samarbeide for å forstå barnets problemer. God rådgivning bør gis til barn i nød og til foreldrene deres.
Rolige og støttende klasserom
Utdanningsinstitusjoner bør sørge for et rolig og støttende miljø på skolen. Gi like muligheter til alle elever i klasserommet. Unngå favorisering og ydmykelse i klasserommet.
Samarbeid med foreldre
Samarbeid mellom foreldre og skole er viktig for et barns velvære. Foreldre må informere skolen og lærerne om barnets psykiske helse. Lærere må være klar over de store endringene i et barns liv som kan påvirke elevens prestasjoner. Foreldre og lærere bør møtes hver uke eller måned for å forstå barnets funksjon.
Skap bevissthet
Skoleadministrasjonen bør spille en rolle i offentlig bevissthet om unges psykiske helse. Lage kampanjer for psykisk helse for å veilede foreldre. Lærere og elever bør vite viktigheten av psykisk helse. Normalisere evalueringen av psykisk helse hos barn.
Antimobbepolitikk
Mobbing har stor innvirkning på barns mentale helse. Å bli mobbet på skolen kan påvirke barns akademiske prestasjoner. Utdanningsinstitusjoner bør etablere sterke regler og forskrifter mot mobbing. Gi elevene riktig veiledning om konsekvensene av mobbing.
Profesjonelle retningslinjer for foreldre
Gjenkjenn tidlige tegn
Foreldre må følge nøye med på barnets daglige rutine. Analyser endringen i atferd og følelser. Lær om de tidlige tegnene på angst hos barn. Hold oversikt over barnets emosjonelle reaksjoner. Forstå hva som gjør dem opprørte.
Gi emosjonell trygghet
Etabler et trygt og kjærlig hjemmemiljø. La barn uttrykke sine sanne følelser. Gi trøst når det er nødvendig, uavhengig av alder. Ikke ignorer følelsene deres overfor skolen, læreren og medstudentene. Del dine følelser og emosjoner med barna dine. Det vil hjelpe dem med å utvikle emosjonell forståelse.
Samarbeid med skolene
Hold kontakten med skoleadministratoren og lærerne. Spør dem om barnets atferdsmessige, emosjonelle og kognitive funksjon i klasserommet. Samarbeid med dem for å fremme mental helse og del dine bekymringer med lærerne. Kommuniser med lærere for spesielle tiltak når barnet ikke føler seg på sitt beste.
Lær selvhjelpsteknikker
Lær barna dine enkle selvreguleringsøvelser. Gi grunnleggende opplæring i selvkontroll, sinnemestring og selvtillit hjemme. Enkle mestringsstrategier kan hjelpe barn med å kontrollere følelsene sine. Lær dem dyp pusting. Hvordan øke selvtilliten med bokspusting før en presentasjon. Tren dem i mindfulness og andre avslapningsøvelser.
Fremme sosialisering og vennskap.
Sunne og positive sosiale relasjoner kan hjelpe barn med å håndtere angst og depresjon. Hjelp barna dine med å få gode venner. Styrk selvtilliten ved hjelp av spill og lek. Lær barna grunnleggende sosiale ferdigheter. Slik som kommunikasjonsferdigheter, samarbeid med andre og å hjelpe andre.
Når du bør søke profesjonell hjelp
Prioriter barns psykiske helse. Kontakt fagfolk hvis:
- Symptomene på angst og depresjon vedvarer i mer enn to uker.
- Barnets funksjon er sterkt påvirket.
- Selvmestringsteknikker ikke fungerer.
- Barnets fysiske helse er i risiko.
Konsulter en privat barneekspert eller en offentlig allmennlege. De vil vurdere barnets generelle velvære og henvise det til en psykolog eller psykiater.
Mange behandlingsalternativer er tilgjengelige for skole- og angst og depresjon. Kognitiv atferdsterapi (KAT) for angst og depresjon, leketerapi og familieterapi. I tillegg til psykoterapi bruker psykologer også livsstilsmestringsteknikker, trening i sosiale ferdigheter og mindfulness.
Har barnets akademiske prestasjoner blitt dårligere i det siste? Trenger du profesjonell hjelp til å forstå om det er depresjon eller angst? La oss bli kjent. Vårt team av fagfolk kan hjelpe foreldre, lærere og skoler. Kontakt oss nå for å hjelpe barnet ditt med skolereisen.
Ofte stilte spørsmål
Hva er angst og depresjon?
Angst og depresjon er to psykiske lidelser. Angst er en følelse av bekymring og frykt. Depresjon er et vedvarende lavt humør med følelser av håpløshet, selvverdløshet og tristhet.
Hva er angst hos elever?
Elever med angst har problemer med å prestere i timen. Angst hos elever forårsaker vedvarende frykt for å mislykkes. Irritabilitet, dårlig konsentrasjon, magesmerter og lav selvtillit. Dette gjør at de mister selvtilliten og blir glemsomme i stressende situasjoner.
Hva er depresjon hos elever?
Depresjon er vedvarende tristhet, irritabilitet, aggressivitet og håpløshet. Elever med depresjon mangler interesse for akademiske og fritidsaktiviteter.
Hvordan påvirker depresjon og angst akademiske prestasjoner?
Angst og depresjon hos barn forårsaker mangel på konsentrasjon. Tretthet, mangel på motivasjon, prestasjonsangst og økt fravær. De påvirker også elevenes eksekutive funksjoner, og dermed deres generelle prestasjoner på skolen.
Hva er prestasjonsangst hos studenter?
Prestasjonsangst er frykten for å opptre foran andre. Alle studenter føler frykt på et tidspunkt, men når frykten blir intens og forårsaker alvorlig ubehag, blir det en prestasjonsangstlidelse.
Trenger du hjelp med prestasjonsangst? Kontakt oss nå.
