Introduksjon
Angst og frykt hos barn er vanlig. Den kan være høylytt eller lavmælt. Den kan se ut som tårer, magesmerter eller stillhet. Den kan dukke opp hjemme, på skolen eller ved leggetid. Den gode nyheten er at barn kan lære seg modige ferdigheter. Angst er kroppens alarm. Den prøver å beholde et barn trygg. Alarmen ringer når det er fare. Noen ganger ringer den når det ikke er noen reell fare. Det er da den kommer i veien.
Angst er en følelse av bekymring og frykt. Den kan variere fra mild til alvorlig. Det er en naturlig reaksjon på stress og opplevd fare. Den involverer ofte fysiske symptomer som rask hjerterytme og svetting og til og med rastløshet. De psykologiske symptomene inkluderer imidlertid overdreven bekymring, nervøsitet og konsentrasjonsvansker.
Hva er frykt, og hvordan henger de sammen?
Frykt er en emosjonell reaksjon på en umiddelbar og reell opplevd trussel. Den er vanligvis kortvarig og knyttet til en spesifikk situasjon eller et objekt. For eksempel; å føle seg redd når du ser en slange.
Både frykt og angst aktiverer kroppens kamp- og fluktsystem. Frykt er alarmen for den nåværende trusselen, mens angst er kjent for å være forventningen om en fremtidig trussel. Angst kan tenkes på som frykt uten en klar årsak eller en frykt projisert inn i fremtiden.
Angsttegn (kropp, sinn, atferd)
- Kroppstegn (angstsymptomer): rask hjerterytme, svette hender, skjelvende ben, stram brystkasse, kort pust, magesmerter, hodepine, varmt ansikt, kalde hender, søvnvansker.
- Tanketegn: hva om -tanker, bekymringer for perfeksjon, fastlåste tanker, frykt for feil, frykt for dårlige ting, behov for mye beroligelse.
- Atferdstegn: tårer, sinneutbrudd, klengete oppførsel, vegring (skole, mat, arrangementer), toalettbesøk, ritualer, stillhet, unngå nye ting, sjekke igjen og igjen.
Tegn etter alder
- Småbarn og førskolebarn: klamrer seg til voksne, gjemmer seg bak beina, gråter ved avlevering, frykt for mørket, høye lyder, hunder, badetid, merkelige steder. Korte setninger for å uttrykke frykt.
- Tidlig barneskole (5–8 år): magesmerter før skolen, bekymring for å være borte fra foreldre, spørsmål om sikkerhet, problemer med å starte oppgaver, perfeksjonstårer, frykt for leggetid.
- Tenåringer (9–12 år): testangst, sosiale bekymringer, frykt for flauhet, overtenking, utsettelse, sinne når man blir presset, hodepine, søvnproblemer.
- Tenåringer: mer private bekymringer, stress på sosiale medier, panikklignende bølger, unngåelse av samtaler eller grupper, negativ selvsnakk, overbruk av telefoner for å unnslippe, risikabel bedøvelse eller tilbaketrekning.
Typer angst hos barn
- Separasjonsangst: vanskelig å være borte fra omsorgspersoner.
- Sosial angst: frykt for å bli dømt eller flau.
- Spesifikke fobier: hunder, nåler, uvær, høyder, insekter.
- Generalisert angst: mange bekymringer om mange ting.
- Selektiv mutisme: snakke hjemme, veldig stille på skolen.
- Panikklignende episoder: plutselige bølger av frykt med kroppslige rykninger.
- Tvangspregede bekymringer og ritualer: fastlåste tanker og gjentatte handlinger (trenger profesjonell støtte).
Hvorfor angst oppstår
Angst kan forekomme i familier. Noen barn er forsiktige av natur. Stress, forandring eller tap kan gi næring til det. Store hendelser, mobbing eller sykdom kan utløse det. Mangel på søvn og skjermer sent på kvelden kan gjøre det verre. Ingenting av dette er barnets feil. Ingenting av dette er foreldrenes feil.
Hvordan angst føles for et barn
De pleier å si korte setninger av frykt og angst, som for eksempel:
- Jeg vil være modig, men kroppen min sier nei.
- Hjertet mitt trommer som en stor bass.
- Tankene mine løper fort og får meg til å snuble.
- Jeg vil at du skal være nær, rolig og snill.
- Jeg kan gjøre vanskelige ting med små skritt.
Raske beroligende verktøy
- Magepust: Inn gjennom nesen i 4 runder. Hold 1. Ut gjennom munnen i 6. Gjør 5 runder. Legg en hånd på magen slik at barna kjenner at den hever og senker seg.
- Jording 5–4–3–2–1: Nevn 5 ting du ser. 4 du føler. 3 du hører. 2 du lukter. 1 du smaker. Langsom stemme. Langsom kropp.
- Sjøstjernehånd: Følg fingrene. Pust inn og opp en finger. Pust ut og ned. Gjør begge hender om nødvendig.
- Muskelklem og -slipp: Stram skuldrene i 5. Slipp. Stram nevene i 5. Slipp. Arbeid nedover kroppen.
- Navngi det for å temme det: Dette er angst. Alarmen min er høy. Jeg er trygg. Jeg kan ri på denne bølgen.
Hjemmestrategier som fungerer over tid
- Varm, bestemt, tydelig: Vær snill og standhaftig for det, bruk enkle regler og rutiner.
- Rutiner: Morgenplan, plan for etter skoletid, leggetidsplan. Heng den opp et sted hvor barna kan se den.
- Små skritt inn i frykten: Lag en tapperhetsstige og ros innsatsen, ikke bare suksessen.
- Balansert beroligelse: Gi ett rolig faktum. Så guide et modig skritt.
- Vær et forbilde for ro: hold en rolig stemme og pust jevnt. Barn låner nervesystemet ditt.
- Begrens unngåelse: Unngåelse øker angst. Tilnærming krymper den.
- Daglig bevegelse: Lek, gå, sport, dans. Beveg kroppen for å roe sinnet.
- Grunnleggende om søvn: Regelmessige søvn- og oppvåkningstider. Ingen skjermer én time før leggetid.
- Grunnleggende mat: Vanlige måltider og vann. Enkle mellommåltider før skolen eller prøver.
Skolestøtte
- Varm overlevering ved levering: Kort, rolig farvel. Læreren hilser. Foreldrene går.
- Trygg person: Velg en ansatt som kjenner planen.
- Mikromål: Svar på navneopprop med ett ord. Deretter en kort frase. Deretter en hel setning.
- Fleksibel start: Kom litt tidlig eller bruk et rolig hjørne i fem minutter.
- Lærerspråk: Jeg skjønner at dette er vanskelig. La oss ta det første lille skrittet.
Grunnleggende kognitiv atferdsterapi for barn
Kognitiv atferdsterapi (CBT) for barn betyr Tanker, følelser, handlinger. De kobles sammen, og skumle tanker skaper skumle følelser. Unngåelse gir næring til frykten. Vi hjelper barn med å teste tankene sine og prøve modige handlinger. Kroppen lærer at det er trygt. Over tid blir alarmen stillere.
Barnesteg:
- Finn tanken: Hva sier bekymringen min?
- Sjekk fakta: Hva vet jeg sikkert?
- Prøv et modig steg: Hva er én liten ting jeg kan gjøre?
- Gjennomgang: Hva skjedde? Hva lærte jeg?
- Gjenta: Mot er en muskel. Vi trener den.
Hva man ikke skal gjøre
- Ikke skam eller ert. Angst vokser i skam.
- Ikke overbevis deg selv hele dagen. Det gir næring til bekymringsløkken.
- Ikke fjern alle utfordringer. Det stjeler øvingstid.
- Ikke krangle med bekymringen i timevis. Hold det kort.
- Ikke belønn unngåelse. Belønn tilnærmingen, selv små skritt.
Når du bør få ekstra hjelp
Søk hjelp hvis angsten varer i flere uker og blokkerer skole, søvn, venner, mat eller moro. Søk hjelp hvis barnet ditt snakker om selvskading, virker veldig deprimert eller ofte får panikk. En trent fagperson kan veilede om kognitiv atferdsterapi og andre alternativer. Du kjenner barnet ditt best. Det er modig å be om hjelp på barnesakkyndig.no.
Myter og milde sannheter
- Myte: Å snakke om angst gjør det verre. Sannhet: Å snakke rolig og få små skritt gjør det bedre.
- Myte: Barn vokser av seg selv. Sannhet: Noen gjør det. Mange trenger ferdigheter og støtte.
- Myte: Unngåelse er snilt. Sannhet: Støttende tilnærming er snillere i det lange løp.
- Myte: Mot betyr ingen frykt. Sannhet: Mot betyr handling med frykt til stede.
Spor fremgang
Lag en ukentlig oversikt. List opp trinnene på motstigen. Sett inn bokser for hver dag. Sett på et lite klistremerke hver gang barnet ditt prøver et trinn. På slutten av uken, feir med tid sammen. Hold det enkelt og morsomt.
For lærere
- Hils ved navn med rolig stemme.
- Gi en tydelig plan for den første oppgaven.
- Bruk korte oppfordringer: Start linje én.
- Tillat korte bevegelser eller pustepauser.
- Gå sammen med en hyggelig jevnaldrende for gruppearbeid.
- Send en kort melding hjem når du ser en modig innsats.
Viktige punkter
- Angst hos barn er vanlig og behandlingsbar.
- Kroppens alarm kan trenes til å roe seg ned.
- Bruk korte, jevne steg inn i frykten. Unngå å unngå.
- Ros innsatsen mer enn resultatet.
- Rutiner, søvn, bevegelse og mat hjelper mye.
- Skoleplaner bør være enkle og pene.
- Hvis angst blokkerer hverdagen, bør du søke ekstra hjelp.
- Denne veiledningen er informasjon, ikke medisinsk rådgivning.
Hvis du trenger mer støtte, kan du kontakte en pålitelig fagperson på barnesakkyndig.no Modig vokser med øvelse, og vi er her for å hjelpe deg.
Referanse hentet om angst og frykt fra:
Ofte stilte spørsmål
Er angst hos barn normalt?
Ja. Alle barn føler frykt og angst fra tid til annen. Det blir et problem når det blokkerer skole, søvn, venner eller moro i flere uker. Da trenger det omsorg og en plan.
Hvordan kan jeg skille angst fra dårlig oppførsel?
Se under oppførselen. Er det et raskt hjerte, svette hender eller hva om-tanker? Blir barnet roligere når kravet er fjernet? I så fall, behandle det som angst. Lær bort ferdigheter. Hold grensene vennlige og faste.
Kan angst forårsake reell smerte, som magesmerter?
Ja. Stresssystemet kan stramme muskler og endre magen. Smerten føles ekte. Ro ned kroppen først. Hjelp deretter barnet med å møte bekymringen i små steg. Ta kontakt med en helsepersonell på barnesakkyndig.no.
Bør jeg la barnet mitt unngå skumle ting?
Kortsiktig unngåelse kan bidra til trygghet. Langsiktig unngåelse gir næring til angst. Bruk en motstige. Ta små skritt mot frykten. Belønn innsats.
Vil det å snakke om angsten gjøre det verre?
Nei, når det gjøres rolig og kort. Gi det et navn, pust og velg én liten handling. Lange, opphetede samtaler kan slå alarm. Hold det kort og jevnt.
Hvor lang tid tar det før barnet mitt føler seg bedre?
Det varierer. Mange barn føler en viss lettelse i løpet av uker når de øver daglig. Ferdighetene vokser med jevne, små skritt. Sett enkle mål og følg med på innsatsen.
Kan skjermer forverre angst?
Skjermer sent på kvelden kan skade søvnen og øke stress. Raskt innhold kan holde hjernen «på». Prøv stilletid før leggetid. Bruk skjermer med grenser og balanse.
