To triste barn står mot en vegg med en truende skygge bak seg – et symbol på barnemishandling og omsorgssvikt som truer barns helse og trygghet.
Det er vondt å tenke på at barn blir utsatt for vold eller omsorgssvikt. Forskning viser at om lag 1 av 20 ungdommer i Norge rapporterer å ha opplevd fysisk vold fra foreldre [Mossige & Stefansen, 2019]. Politiet registrerte i 2023 flere hundre anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn under 16 år [Bufdir, 2023]. Tallene representerer bare en del av virkeligheten – mørketallene er store.
Barnemishandling og omsorgssvikt kan få livslange konsekvenser for helse, utvikling og livskvalitet [Myhre, 2015].
Hva er barnemishandling og omsorgssvikt?
Barnemishandling og omsorgssvikt omfatter alle former for overgrep og mangel på omsorg overfor barn under 18 år [WHO, 2020]. De vanligste kategoriene er:
- Fysisk mishandling: Slag, spark, brannskader, kvelertak eller risting av spedbarn.
- Seksuelle overgrep: Handlinger barnet ikke kan forstå eller samtykke til, inkludert utnyttelse via digitale medier.
- Psykisk mishandling: Nedsettende kommentarer, trusler, avvisning eller gjentatt eksponering for konflikter.
- Omsorgssvikt (forsømmelse): Mangel på mat, klær, helseoppfølging, skolegang og følelsesmessig støtte.
Konsekvenser av barnemishandling og omsorgssvikt
Medisinske og fysiologiske konsekvenser
Barn kan utvikle alvorlige fysiske skader:
- hodetraumer og hjerneskader (f.eks. ved risting av spedbarn) [Myhre, 2015],
- brudd, blåmerker og brannskader,
- underernæring og veksthemming,
- dårlig hygiene og økt sykdomsrisiko.
Psykologiske og kognitive konsekvenser
Overgrep og omsorgssvikt øker risikoen for:
- angst og depresjon [FHI, 2015],
- dissosiasjon og hukommelsesproblemer,
- forsinket språk- og kognitiv utvikling,
- lav selvfølelse og håpløshet.
Psykososiale konsekvenser
- vansker med tilknytning og tillit,
- sosial tilbaketrekning eller ustabile relasjoner,
- emosjonell ustabilitet, sinne eller oppgitthet,
- økt risiko for selvmordstanker og -forsøk [Mossige & Stefansen, 2019].
Atferdsmessige konsekvenser
Barn som har opplevd mishandling har høyere risiko for:
- selvskading og rusbruk,
- skolefravær og kriminalitet,
- spiseforstyrrelser og søvnproblemer,
- seksuelt grenseoverskridende atferd [WHO, 2020].
Vitne til vold i hjemmet
Barn som er vitne til vold i familien, kan få like store psykiske plager som de som selv utsettes for vold. Effektene kan være angst, depresjon, lærevansker, uro og sosial tilbaketrekning [Bufdir, 2023].
Konklusjon
Barnemishandling og omsorgssvikt kan være livstruende og gi varige skader. Mange barn forteller ikke om overgrep fordi de er redde for å ikke bli trodd eller for represalier.
Tidlig identifisering og rask handling er avgjørende for å gi barnet trygghet, hjelp og behandling.
Referanser
- Mossige, S. & Stefansen, K. (2019). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. NOVA Rapport 5/2019, OsloMet.
- Bufdir (2023). Statistikk om vold og overgrep mot barn.
- Myhre, M. C. (2015). Vold og overgrep mot barn og unge – helsemessige konsekvenser. Folkehelseinstituttet.
- WHO (2020). Child maltreatment fact sheet.
Vanlige spørsmål
Det er fire typer omsorgssvikt. De er fysisk, følelsesmessig, pedagogisk og medisinsk omsorgssvikt.
Medisinsk omsorgssvikt er ikke å dekke et barns grunnleggende helsebehov. De inkluderer bading, pusse tenner og ikke ta barnet til legen ved behov.
De negative effektene av omsorgssvikt og overgrep kan reduseres gjennom hardt arbeid og støtte. Å plassere disse barna i pleiehjem og oppfylle deres grunnleggende behov med kjærlighet og omsorg kan helbrede noe av traumet.
Fra ca. 3 år av kan barn fortelle om sine opplevelser og beholde minnene i lang tid.
