Barnevernloven beskytter barnas rettigheter i Norge, et samfunn der barnets beste alltid står i sentrum.
Hva er barnevern?
Alle barn har rett til beskyttelse mot skadelige omsorgsforhold. Dersom et barns levekår truer dets helse eller utvikling, skal barnevernet sørge for at barnet får den hjelpen og omsorgen det trenger.
Når griper barnevernet inn?
Barnevernet griper inn når det er grunn til å tro at et barn utsettes for omsorgssvikt, mishandling eller lever under forhold som truer barnets helse eller utvikling.
Prosessen i en barnevernssak
En barnevernssak starter når det meldes bekymring for et barns livssituasjon i omsorgsbasen barnet bor i.
Bekymringsmeldinger
Barneverntjenesten har plikt til å vurdere alle bekymringsmeldinger innen én uke. De avgjør om saken skal undersøkes videre.
Undersøkelse av barnets situasjon
Hvis det er grunn til bekymring, åpner barnevernet en undersøkelsessak. Undersøkelsen skal danne grunnlaget for å vurdere behovet for eventuelle tiltak.
Møte med foreldre
Barnevernet møter foreldrene hjemme eller på sitt kontor for å informere om bekymringen og videre prosess.
Samtaler med pårørende og andre
Barnevernet kontakter personer som kjenner barnet, som slektninger, barnehage, skole og helsestasjon. Sakkyndige kan også kobles inn for å vurdere barnets situasjon.
Saken avsluttes enten ved henleggelse eller ved iverksetting av tiltak.
Gjennomføring av tiltak
Målet er alltid å gi hjelp som er så lite inngripende som mulig. Eksempler på tiltak:
- Råd og veiledning til foreldre
- Oppnevning av støttekontakt
- Økonomisk støtte, for eksempel til barnehageplass
- Råd og veiledning til foreldre
Dersom tiltakene er frivillige, kan foreldrene trekke sitt samtykke, men det anbefales å rådføre seg med fagfolk først for å sikre barnets beste.
Akuttvedtak
Dersom barnets helse eller sikkerhet er i akutt fare, kan barnevernet midlertidig plassere barnet uten foreldrenes samtykke etter å ha fattet det man kaller et akuttvedtak. Vedtaket kan påklages til barneverns- og helsenemnda, og deretter bringes inn for tingretten.
Omsorgsovertakelse
Dersom barnet risikerer alvorlig skade, mishandling eller forhold som kan skade utviklingen til barnet, kan barnevernet overta omsorgen. Omsorgsovertakelse kan bare skje når barnet ikke kan få tilstrekkelig omsorg i hjemmet.
Foreldres rettigheter i barnevernssaker
Foreldre har rettigheter som skal ivareta deres interesser, blant annet:
- Rett til advokat
- Rett til å bli hørt og føre vitner
- Rett til veiledning og likebehandling
- Rett til å klage på vedtak til barneverns- og helsenemnda
- Rett til advokat
Fosterforeldres rettigheter i barnevernssaker
Fosterforeldre er ikke parter i barnevernssaker, men de har noen rettigheter:
- Innsyn i relevante dokumenter
- Rett til å uttale seg
- Rett til å klage på visse vedtak
- Innsyn i relevante dokumenter
Det anbefales at fosterforeldre søker juridisk rådgivning ved behov.
Tilbakeføring av barn til biologiske foreldre
Barn kan flyttes hjem igjen dersom forholdene som førte til omsorgsovertakelsen, ikke lenger er til stede. Foreldrene må ha vist en betydelig bedring i omsorgsevnen.
Barnets tilknytning til fosterfamilien skal også vurderes. Jo lengre barnet har bodd i fosterhjemmet, desto mer vektlegges barnets behov for stabilitet.
Trenger du hjelp?
Om du trenger hjelp i en barnevernssak, bør du kontakte:
- Barnevernet i din kommune
- Advokat eller advokatfullmektig
- Ideelle organisasjoner som tilbyr gratis juridisk bistand
- Barnevernet i din kommune
Vanlige spørsmål om barnevern
Tar barnevernet barn uten grunn?
Nei, barnevernet kan kun gripe inn ved dokumentert risiko for alvorlig skade, vold, omsorgssvikt eller spesielle behov som tilsier intervensjon. De plikter alltid å bruke de minst inngripende tiltakene først.
Er barnevernet strengere mot minoritetsfamilier?
Barnevernet vurderer alle saker individuelt, men kulturelle misforståelser kan noen ganger føre til opplevelser av forskjellsbehandling. Hensynet til barnets beste står alltid i fokus og ikke hvor foreldrene opprinnelig kommer ifra.
Kan barn plasseres hos slektninger?
Ja, barn kan plasseres hos pårørende dersom levekårene er tilfredsstillende og barnet kan få nødvendig omsorg.
