Hjem » Artikler » Foreldrekonflikt om foreldreansvar, omsorg og samvær med barnet

Foreldrekonflikt om foreldreansvar, omsorg og samvær med barnet

Foreldreansvar i en foreldrekonflikt – mor og far krangler mens barnet ser på fra sofaen

Foreldre konflikter oppstår når et ekteskap eller forhold avsluttes, og det er uenighet mellom foreldrene om foreldreansvar og barn. Barneloven regulerer alle saker som gjelder barn.

Forstå foreldreansvar, omsorg og samvær med barnet

Foreldreansvar

Foreldreansvar er retten og plikten til å forsørge barna og ta avgjørelser med hensyn til barnas beste. Det inkluderer ansvar som:

  • Barnets navn
  • Utdannelse
  • Pass
  • Medisinske behandlinger
  • Flytte til utlandet
  • Adopsjon

Foreldre må gjensidig bestemme når de har delt foreldreansvar. De kan ikke bare dele de viktige avgjørelsene mellom de to.

Konflikter om foreldreansvar oppstår ved dødsfall, separasjon eller skilsmisse. I følge barneloven har foreldre som er gift delt foreldreansvar. Gifte foreldre kan ikke bestemme foreldreansvaret alene.

Dersom foreldrene kommer til enighet om at den ene forelderen ønsker foreldreansvar alene, må de søke Folkeregisteret. Hvis de ikke kan komme til enighet, avgjør retten ut fra barnets beste.

Retten bestemmer for delt foreldreansvar med mindre det er særlige grunner til å gi en av foreldrene foreldreansvaret alene. Dersom foreldrene kan samarbeide og i minnelighet bli enige om gjensidige avgjørelser, antas barnets beste å ligge i delt foreldreansvar.

Dersom foreldrene ikke kan samarbeide og kun vil skape konflikt om forhold som angår barnet deres, tar retten den endelige vurderingen av hvem som kan ta bedre omsorg for barnet.

Det er ikke mulig å ta opp enkeltspørsmål i retten om foreldreansvar med mindre en av foreldrene ønsker å flytte til utlandet med barnet.

Varetekt

Det er avgjørelsen om hvor barnet skal bo mesteparten av tiden. Foreldrene kan gjensidig bestemme om barnet kan bo sammen med dem begge. Det kalles felles varetekt. De kan også bestemme om barnet skal bo fast hos en av dem, som er eneforsvaret.

Dersom foreldrene ikke klarer å komme til en gjensidig avgjørelse, avgjør retten. Avgjørelsen tas med tanke på barnets beste. Noen faktorer som påvirker denne avgjørelsen inkluderer:

  • Barnets mening
  • Barns tilknytning til foreldrene
  • Personlige egenskaper som varme, medfølelse, åpenhet for opplevelser
  • Forelderens evne til å sikre kontakt med den andre forelderen
  • Livsstilsfaktorer som hus, økonomi og skolegang

Under særlige omstendigheter kan retten tillate felles omsorg for begge foreldrene. Det avhenger av om foreldrene kan bli enige om saker knyttet til barnet deres uten konflikt og fiendtlighet. Den geografiske plasseringen av foreldrenes hus og deres evne til å finne løsninger når behovet oppstår, vurderes også før en beslutning tas.

Forelderen alene har rett til å ta alle avgjørelser angående barnet og har ingen plikt til å informere den andre forelderen. Disse inkluderer hvor de bor, barnets utdanning og skolegang. Den andre forelderen kan imidlertid be om informasjon om medisinske behandlinger, som omsorgsforelderen er pålagt å gi.

Rett til samvær med barnet

Forelderen som ikke har omsorgen skal ha rett til samvær med barnet. Barnet skal få besøke begge foreldrene uavhengig av hvor de bor. Foreldre med foreldreansvar kan ta avgjørelser om omsorgen for barnet under samvær.

Vanlig samværsrett er i barneloven definert som:

«Annenhver helg, samt en overnatting en gang i uken og felles ferier.»

Foreldrene kan selv avtale samværsrett ut fra barnets beste. Under disse avgjørelsene bør det legges vekt på barnets mening, best mulig kontakt mellom barnet og foreldrene, og alle andre faktorer som påvirker barnets interesser.

Barnets sikkerhet bør prioriteres. Dersom det er fare for skade på barnet eller indikasjoner på vold eller overgrep, kan retten nekte retten til samvær. Vilkår for innsyn kan skrives inn i avtale.

Dersom det kreves tilsyn ved samvær, kan foreldrene oppnevne en person. I særlige tilfeller kan barnevernet også gi en person støttet eller beskyttet tilsyn. Den beskytter barnets beste og gir betingelser som tilsyn, varighet og antall besøk.

Årsaker til foreldrekonflikt

Noen vanlige årsaker til foreldrekonflikt angående forvaring og foreldreansvar er:

Kommunikasjonsbrudd mellom foreldre

Når foreldrene slutter å snakke med hverandre i minnelighet på grunn av personlige forskjeller, bygger det opp fiendtlighet og kommunikasjonshull. De kan begynne å krangle høyt og tydelig foran barna. Konflikter kan sees i kroppsspråket deres; de gjør narr av den andre forelderen og er nedlatende.

Uenighet om barnets beste

Konflikten mellom foreldreansvar og forvaring oppstår når foreldrene ikke lenger ser øye til øye med hva som er best for barnet deres. Få mennesker er i stand til å gå forbi forskjellene sine og se det større bildet om hva som er best for barna deres. Forvaring blir en utfordring for å tilfredsstille deres ego.

Nye partnere og blandede familier

Tilstedeværelsen av nye familiemedlemmer, som en steforelder eller stesøsken, kan ha en betydelig innvirkning på barnet. Forvaring og foreldreansvar bør avgjøres, med tanke på barnets beste.

Faktorer som påvirker barnefordelingssaker

Noen avgjørende faktorer i barnefordelingssaker er:

Status quo

Hvis varetektsordningen på plass fungerer problemfritt, bør den fortsette å gjøre det. Det underliggende prinsippet er at barnet trenger kontinuitet, være vant til en eksisterende rutine og miljø.

Geografisk avstand mellom foreldrenes hus

Avstanden mellom foreldrenes boliger kan bestemme hyppigheten av samværsadgangen. Hvis det er en lang tur, gir hyppig tilgang ikke mening og er sjelden, men lengre perioder med tilgang vil være mer effektivt.

Barnets mening

I følge barneloven har barn over 7 år rett til å bli hørt om hvor de ønsker å bo og omsorgsordninger med den andre forelderen. Barn under 7 år kan også si sine meninger så lenge de kan danne seg sine synspunkter. Det legges stor vekt på meningene til barn over 12 år.

Personlige egenskaper til foreldrene

Det er naturlig at det oppstår uenigheter når et forhold avsluttes. Foretrukket omsorg er gitt til forelderen som kan skjerme barnet sitt fra argumenter, fiendtlighet og nød ved et brudd eller tap.

Den bestemmer også samværsrett. Hvis en forelder har en historie med rusavhengighet, straffbare handlinger, vold eller psykiske problemer, tildeles samværsrett tilsvarende.

Søsken

Hvis barnet har et godt bånd til sine søsken, er det en viktig avgjørende faktor i varetekt. Ofte blir søsken tildelt samme omsorgsordning, med unntak av unntak.

Barneomsorgssaker

Dersom en forelder ønsker å reise en sak for retten, må de reise sivilt søksmål. De er pålagt å fremlegge en gyldig meklingsattest for en barnefordelingssak i en domstol. Meklingsattest kan fås ved å delta i mekling ved Familievernsenteret. Den er gyldig i seks måneder.

Barneomsorgssaker er prioritert i domstolene. De sørger for at de blir hørt så raskt som mulig etter forberedende møter med begge foreldrene.

Forberedende møter i forkant av hovedforhandlingen finner også sted i retten, i nærvær av foreldre, prosessfullmektiger, sakkyndig vitne og dommer. Det er for å avklare tvistepunktene dem imellom og få partene til å komme til enighet. Partene møtes sjelden mer enn 2-3 ganger før hovedforhandlingen.

Dersom saken ikke trekkes eller løses i forhåndsforhandling, bringes den til hovedforhandling. Retten setter av en eller to dager til å behandle en barnefordelingssak i retten.

Dommeren tar sine avgjørelser basert på høringen. Det tar et par uker før vedtaket kunngjøres. Avgjørelsene kan ankes til annen domstol. Klagefristen er fire uker fra vedtakstidspunktet.

Når trer barneloven i kraft?

Den norske domstolen behandler saker om foreldreansvar, forvaring, internasjonal flytting med barnet og tilgang til rettigheter dersom barnet er norsk bosatt.

Stadig flere familier har tilknytning til utlandet. Norge har sluttet seg til den nordiske familiekonvensjonen av 1931, Haagkonvensjonen, og er part i Luganokonvensjonen.

Disse konvensjonene kan sette grenser for norsk jurisdiksjon og lovvalg i de tilfellene som omfattes av konvensjonene og forplikte norske myndigheter til å anerkjenne og fullbyrde utenlandske avgjørelser.

Ressurser for foreldre under konflikter

Noen ressurser for foreldre i konflikter tilgjengelig i Norge er:

Vanlige spørsmål

Hva betyr foreldrekonflikt?

Foreldrekonflikt er en uenighet mellom foreldre om foreldrenes beslutninger. Det kan innebære argumenter og heftige diskusjoner om avgjørelser i et barns liv.

Historisk sett har mødre vunnet flere saker om foreldreansvar på grunn av deres tradisjonelle inntrykk av å være den eneste omsorgspersonen. Men trendene er i endring, og barnets beste blir prioritert.

En 2-2-5-5 omsorgsplan brukes for å dele tiden likt mellom foreldrene. Barnet tilbringer to dager med den ene forelderen, to dager med den andre forelderen, og deretter fem dager med den første forelderen, etterfulgt av fem dager med den andre forelderen.

Anta at retten bestemmer at begge foreldrene ikke er i stand til eller villige til å utøve foreldreansvaret eller at foreldrene er døde. I så fall kan retten oppnevne et familiemedlem til enten forelder eller ektefelle til en forelder til å overta foreldreansvaret.

Siste artikler