Atferdskartlegging er en metode som brukes til å observere, identifisere og forstå atferd. Den tar utgangspunkt i handlinger som er observerbare og målbare, noe som gjør vurderingen til et effektivt verktøy i situasjoner som krever konkrete løsninger – enten i skolen, arbeidslivet eller kliniske miljøer.
Fagpersoner bruker atferdskartlegging for å analysere mønstre, avdekke underliggende emosjonelle, læringsmessige eller familiære utfordringer, og for å utvikle målrettede tiltak.
Målene med atferdskartlegging
Identifisere problematferd
Målet er å finne atferd som er ubehagelig eller skadelig for personen selv eller andre, for eksempel sinne, angst eller lav skoleprestasjon.
Forstå situasjonskontekst
Atferd vurderes i lys av de sosiale, emosjonelle og fysiske faktorene som utløser den.
Tilpasse terapier og tiltak
Basert på vurderingene kan man utvikle målrettede terapier eller intervensjoner som adresserer årsakene til atferden.
Styrke adaptiv atferd
Målet er ikke bare å redusere problematferd, men også å fremme nye ferdigheter som øker livskvalitet.
Evaluere intervensjoner
Atferdskartlegging brukes til å vurdere hvorvidt tiltakene fungerer, og justere dem ved behov.
Hvorfor trenger vi atferdskartlegginger?
Atferdskartlegginger gir innsikt i både styrker og svakheter hos individer. I tillegg til klinisk bruk, benyttes de også innen rekruttering, utdanning og organisasjonsutvikling – hvor både tekniske og sosiale ferdigheter må vurderes.
Typer atferdskartlegging
1. Direkte observasjon
En fagperson observerer i sanntid, ofte i naturlige omgivelser som skole eller hjem.
Former for direkte observasjon:
- Kontinuerlig observasjon: Alle detaljer registreres fortløpende.
- Intervallobservasjon (time sampling): Atferd registreres til ulike intervaller.
- Speilobservasjon: Brukes ofte i simulerte sosiale situasjoner.
- Skjult observasjon: Videoopptak eller andre metoder brukes for å unngå observatøreffekt.
2. Indirekte kartlegginger
Her baserer man seg på andres rapporter, observasjoner og vurderinger for eksempel gjennom intervjuer, spørreskjemaer eller journalgjennomgang.
3. Funksjonell atferdskartlegging
En systematisk prosess der man samler inn data over tid for å identifisere miljøfaktorer som opprettholder problematferd.
Trinnene inkluderer intervju, informasjonsinnhenting, direkte observasjon, hypotesetesting og analyse.
Viktige verktøy i atferdskartlegging
- Psykofysiologiske målinger – som puls eller hjerneskanning.
- Selvrapporteringsverktøy – der individet selv beskriver følelser, tanker og handlinger.
- Atferdsintervjuer – strukturerte spørsmål om reaksjoner og mønstre.
- Kognitive tester – for å undersøke tankeprosesser som kan henge sammen med negativ atferd.
Anvendelsesområder
Atferdskartlegging ved autisme
Barn med autismespekterforstyrrelse kan ha stor nytte av atferdskartlegging. Den bidrar til å kartlegge både utfordringer og ressurser, og gir grunnlag for individuelle behandlingsplaner. Et eksempel er milepælsvurdering av verbal atferd, som ser på språk, kommunikasjon og sosial samhandling.
Viktige konklusjoner
- Atferdskartlegginger fokuserer på målbar og observerbar atferd.
- Hovedmålet er å identifisere og håndtere problematferd.
- Funksjonell atferdskartlegging innebærer systematisk datainnsamling.
- Ulike teknikker brukes for å analysere både kognisjon og handling.
Få støtte med atferdsanalyse
Hos Barnesakkyndig.no hjelper vi deg å forstå barnets atferd gjennom profesjonell analyse. Vår oppgave er å finne årsaker, skape forståelse og utarbeide tiltak som styrker både barnet og familien.
Vanlige spørsmål
Direkte observasjon skjer i sanntid, mens indirekte observasjon baseres på sekundære kilder som rapporter og intervjuer.
For å identifisere problematferd, forstå årsaker og utvikle bedre strategier.
Direkte observasjon, indirekte vurdering og funksjonell atferdskartlegging.
Atferdskartlegging ser på synlige handlinger og ferdigheter, mens kognitiv vurdering undersøker tankeprosesser som hukommelse og resonnering.
Kilder
- Helsedirektoratet. (2023). Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av ADHD hos barn og unge. helsedirektoratet.no
- Helsedirektoratet. (2021). Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av psykiske lidelser hos barn og unge.
- Bufdir. (2022). Barn og unges psykiske helse. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. bufdir.no
- Utdanningsdirektoratet. (2023). Spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging i skolen. udir.no
- Folkehelseinstituttet. (2022). Psykisk helse hos barn og unge. fhi.no
- Statped. (2023). Atferdsvansker og tiltak i skolen. statped.no
- Helsebiblioteket. (2022). Atferdsforstyrrelser og behandlingsmetoder. helsebiblioteket.no
