Hva er omsorg (daglig omsorg)?
Omsorg, eller daglig omsorg, betyr ansvaret for barnets hverdag, bosted og trivsel frem til barnet fyller 18 år. Det er den som har daglig omsorg som bestemmer hvor barnet skal bo, og som tar de fleste avgjørelser i barnets daglige liv.
Dette skiller seg fra foreldreansvar, som handler om de store avgjørelsene i barnets liv – som navn, skolevalg, flytting til utlandet og medisinsk behandling.
Hva betyr det å miste omsorgen?
Å miste omsorgen innebærer at man ikke lenger har rett til å bestemme barnets bosted og daglige liv. Dette kan være midlertidig eller permanent, og skjer alltid med utgangspunkt i barnets beste (barneloven § 48).
Den som mister omsorgen kan fortsatt ha samværsrett, med mindre retten finner at dette ikke er trygt for barnet.
Årsaker til at foreldre kan miste omsorgen
- Barnemishandling eller omsorgssvikt: Alvorlige tilfeller av vold, mishandling eller manglende oppfyllelse av barnets grunnleggende behov kan føre til at retten eller barnevernet fratar forelderen omsorgen. Omsorgssvikt kan være både fysisk (mangel på mat, klær, hygiene) og psykisk (mangel på trygghet, oppfølging og kjærlighet).
- Rusmisbruk: Foreldre som har et alvorlig og ubehandlet rusproblem, kan miste omsorgen dersom dette setter barnets helse eller utvikling i fare. I noen tilfeller gis det bare rett til samvær under tilsyn.
- Vold i nære relasjoner: Barn som lever i hjem preget av vold eller trusler mot en av foreldrene, anses å være i risiko selv om volden ikke er rettet direkte mot barnet. Retten kan da beslutte å frata den voldsutøvende forelderen omsorgen.
- Barnebortføring: Dersom en forelder tar med barnet uten samtykke fra den andre med foreldreansvar eller uten rettens tillatelse, regnes dette som barnebortføring. Slike handlinger kan føre til tap av omsorgsrett.
- Gjentatte brudd på rettsavgjørelse: Foreldre som systematisk bryter rettens avgjørelser om samvær eller bosted, kan miste omsorgen. Retten legger vekt på foreldres evne til samarbeid og lojalitet til avtaler.
- Alvorlige psykiske lidelser eller sykdom: Alene fører ikke til tap av omsorg, men dersom sykdommen gjør det uforsvarlig eller farlig for barnet, kan retten gi den andre forelderen daglig omsorg.
- Å hindre barnets kontakt med den andre forelderen: Det regnes som negativt dersom en forelder aktivt forsøker å bryte ned barnets forhold til den andre forelderen (f.eks. ved å snakke nedsettende, lyve eller hindre samvær uten grunn).
Hvordan vurderes slike saker?
Barneverntjenesten og retten kan be om sakkyndige vurderinger av foreldrenes omsorgsevne. Dette innebærer samtaler, observasjoner og innhenting av dokumentasjon fra helsetjenester, skole og nettverk. Domstolen legger stor vekt på barnets beste, barnets mening (fra 7 år og særlig fra 12 år) og barnets behov for stabilitet.
Når kan barnevernet gripe inn?
Barnevernet har plikt til å gripe inn dersom barn lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling (barnevernsloven § 1-1). Tiltak kan være hjelpetiltak i hjemmet, akuttplassering eller omsorgsovertakelse. Omsorgsovertakelse er et svært inngripende tiltak og brukes bare når andre løsninger ikke anses tilstrekkelige.
Få hjelp i barnefordelingssaker
Barnefordelingssaker kan være svært belastende for både foreldre og barn. Dersom du står i en situasjon hvor det er risiko for å miste omsorgen, er det viktig å søke juridisk bistand og faglig veiledning tidlig.
På Barnesakkyndig.no tilbyr vi sakkyndige vurderinger, psykiatrisk og psykologisk fagkompetanse, samt rådgivning i foreldretvister.
Husk dette
- Tap av omsorg skjer kun dersom barnets beste tilsier det.
- Vold, rus og alvorlig omsorgssvikt er de vanligste årsakene.
- Psykiske lidelser fører bare til tap av omsorg dersom barnets sikkerhet eller utvikling er truet.
- Retten vurderer alltid barnets beste og barnets mening.
- Barnevernet har plikt til å gripe inn ved alvorlig risiko.
Referanser
- Barneloven (LOV-1981-04-08-7).
- Barnevernsloven (LOV-2021-06-18-97).
- Bufdir (2023). Barnefordeling og barnevern – statistikk og regelverk.
- NOU 2020:14. Ny barnevernslov – til barnets beste.
- Folkehelseinstituttet (2022). Barn og unges oppvekstvilkår og psykiske helse.
Vanlige spørsmål
En psykisk lidelse i seg selv fører ikke til tap av omsorg. Retten vurderer alltid om lidelsen påvirker barnets trygghet, utvikling og dagligliv. Det er først dersom barnets beste står i fare at en forelder kan miste omsorgen.
Det er en vanlig misforståelse at mødre automatisk får omsorgen. Norske domstoler legger alltid vekt på barnets beste. Den forelderen som vurderes best egnet til å ivareta barnets behov for stabilitet, trygghet og omsorg, får hovedomsorgen.
Å miste omsorgen kan oppleves som svært tungt, og det er vanlig å kjenne på sorg, sinne og angst. Det viktigste er å opprettholde en trygg og stabil relasjon til barnet gjennom samvær, telefonsamtaler, digitale meldinger eller brev – innenfor de rammene retten eller barnevernet fastsetter.
Hvis du har grunn til å tro at et barn er i fare, bør du alltid kontakte barnevernet eller politiet. Du kan sende inn en bekymringsmelding, be om akutte tiltak eller søke om besøksforbud dersom barnet risikerer å bli skadet. Det er myndighetenes ansvar å undersøke og sette inn nødvendige tiltak.
