Livet er fullt av uforutsigbare endringer. Mens noen gir spenning, kan noen føre til stress og angst. Selv barn kan føle seg stresset. Norske barn opplever mye stress i dagens fartsfylte verden.
Hva er stress hos barn?
Stress er en automatisk fysisk, mental og følelsesmessig respons på utfordrende hendelser. Det er en normal respons på endringer og utfordringer. Barn føler stress når det er noe de trenger å forberede seg på, tilpasse seg eller beskytte seg mot. Stresset øker når noe som betyr noe for dem står på spill.
Stress har en hensikt. Det er et signal om å gjøre seg klar. I motsetning til hva mange tror, er ikke alt stress dårlig. Her er noen av typene stress:
Positivt stress
Positivt stress er kortvarig stress. Barn opplever stress når de møter en utfordring. Det ber dem om å forberede seg og fokusere. Det fungerer som en motivator for dem til å få ting gjort, nå målene sine eller prøve nye ting.
Positivt stress kan oppleves før den første dagen på skolen, en ny klasse, en prøve, krysse en trafikkert vei eller en stor kamp. Stresset forsvinner så snart utfordringen er unnagjort. Positivt stress gir barna muligheten til å vokse og lære.
Men når barn ikke har passende mestringsevner, kan dette kortvarige stresset fortsette å plage barnet i lang tid.
Kronisk stress
Stress som varer i mer enn noen få uker på grunn av stressende livshendelser kalles kronisk stress. Det kan være svært skadelig for barn som ikke har mestringsevnen eller støtten til å håndtere stresset.
Noen av tingene som kan forårsake kronisk stress inkluderer:
- en alvorlig helsetilstand
- miste en forelder eller en du er glad i
- varig motgang
- diskriminering
- rasisme
- vold
Kronisk stress påvirker barns mentale og fysiske helse.
Traumatisk stress
Traumatiske hendelser som ulykker, skader, trusler, overgrep eller vold kan føre til traumatisk stress. Å være en del av eller være vitne til skremmende hendelser kan føre til traumatisk stress hos barn.
Det er ikke alltid mulig å beskytte barn mot alle typer traumer. Imidlertid kan foreldre forbli involvert og legge merke til endringer i barnets følelsesmessige og fysiske tilstander. Hvis de legger merke til noe som føles ubehagelig, bør de gripe inn.
Årsaker til stress
Det kan være flere årsaker til stress for barn. Uventede livshendelser, smerte, skade, sykdom og andre endringer er alle stressfaktorer for barn.
Noen årsaker til stress inkluderer:
- Bekymring for skolen
- Balanse skole, karakterer og idrett
- Problemer med venner
- Mobbing
- Gruppepress
- Bytte skole, by eller land
- Hjemløshet
- Negative tanker om seg selv
- Å gå gjennom puberteten og kroppsforandringer
- Opplever skilsmisse eller separasjon av foreldre
- Økonomiske spørsmål
- Forsømmelse, vold eller overgrep
- Bor i et utrygt hjem eller nabolag
Symptomer på stress hos barn
Barn skjønner kanskje ikke at de er stresset. Foreldre kan imidlertid merke endringer i barnas oppførsel og følelser. Det kan hjelpe dem å legge merke til barnas stress.
Fysiske symptomer på stress inkluderer:
- Endringer i matlyst og matvaner
- Hodepine og svimmelhet
- Kortpustethet
- Tretthet og tretthet
- Ny eller tilbakevendende sengevæting
- Mareritt
- Søvnforstyrrelser
- Risting
- Opprørt mage eller vage magesmerter
- Andre fysiske symptomer uten fysisk sykdom
Emosjonelle symptomer på stress inkluderer:
- Angst
- Bekymre
- Ny eller tilbakevendende frykt (angst for mørke, frykt for å være alene, frykt for fremmede)
- Overdreven gråt
- Irritabilitet
- Ingen kontroll over følelser
Atferdssymptomer på stress inkluderer:
- Klenghet
- Uvillig til å slippe deg ut av syne
- Å ikke kunne slappe av
- Aggressiv eller sta oppførsel
- Regress til atferd som er tilstede i yngre alder
- Tap av interesse for tidligere aktiviteter
- Unngå familie- eller skolebegivenheter
- Redusert konsentrasjon og hukommelse
- Repeterende spill
- Snakker ofte om stressende situasjoner
Hvordan hjelpe barna dine med å håndtere stress
Noen måter du som foreldre kan hjelpe barna dine med å håndtere stress er:
Vær der for dem
Barn må føle seg trygge og trygge for å trives. Du bør utvikle et sterkt bånd med barnet ditt. Ikke bare vil barnet føle seg trygg med deg, men vil også søke deg når det trengs.
Å være alene øker frykten. Alle barn krever kjærlighet og omsorg, selv om de virker supersterke utenfra. Selv mobbere krever en trygg tilstedeværelse i stressende tider.
Vær mild.
Din tilstedeværelse i barnas liv bør være en trøst, ikke en terror. Foreldre bør snakke med en mild, rolig stemme med myke øyne og langsomme bevegelser for å unngå å skremme et barn. Vær forsiktig med hvordan du nærmer deg dem når de er stresset.
Lek med barn.
Leken kommer naturlig for et barn. Oppmuntre til morsomme aktiviteter som kan hjelpe barn med å takle stress bedre. Dette kan inkludere å leke, være utendørs, trene og tilbringe tid med venner.
Lek skaper en trygg, positiv forbindelse gjennom bevegelse, smiling og å snakke med en munter og leken stemme. Alt dette hjelper et barn med å roe seg ned.
Hjelp barna å gjenkjenne og uttrykke følelsene sine.
Å hjelpe barn å gjenkjenne og navngi følelsene deres hjelper dem å forstå at følelsene deres er naturlige. Det er mange måter å hjelpe barn med å sette ord på følelsene sine. Du kan vise dem tegninger av mange ansikter med følelser, og de kan peke på de de forholder seg til. Du kan også bruke spill, tegninger og dukker.
Foreldre kan hjelpe barn med å uttrykke sine følelser gjennom kunst, lek, historier, fantasi eller dukker. De kan også hjelpe dem verbalt eller fysisk å uttrykke følelser selv for å modellere uttrykk.
Forsikre barnet.
En liten trygghet kommer langt. Å si ting som «Denne følelsen er midlertidig», «Du er ikke alene» og «Det er ikke din feil» kan forsikre dem om at de er trygge nå og ikke vil være alene. Det er viktig å forsikre dem om at det som skjedde ikke er deres feil, og uansett hva de føler, er de fortsatt viktige for deg.
Fremme sunne vaner.
Etabler rutiner og hjelp barnet ditt til å holde seg til dem. Sørg for sunne vaner som regelmessige spise- og soveplaner. Barn i alderen 6–10 trenger 9–12 timers søvn, og tenåringer trenger 8–10 timers søvn hver natt.
Vær oppmerksom på triggere.
Legg merke til når barnet ditt viser en bestemt følelse som ikke er vanlig. Hjelp også barnet ditt å legge merke til og spore når de føler seg stresset og om det er noen mønstre. Dette kan hjelpe deg og barna dine til å føle deg mer forberedt på å forebygge og håndtere stressfaktorene.
Oppmuntre til positiv tenkning.
Barn kan begynne å tenke negativt om seg selv når de opplever stress. Foreldre bør stadig minne dem om deres evner og positive egenskaper. Barn bør læres å praktisere positive bekreftelser for å opprettholde positiv tenkning.
Mindfulness og avspenningsteknikker
Barn bør oppmuntres til å være oppmerksomme på deres tilstedeværelse. Mindfulte aktiviteter som dype pusteøvelser, meditasjon og yoga kan alle bidra til å lindre stress.
Hvordan håndtere stress i skolen
Stress kan påvirke et barns utvikling negativt. Barn kan oppleve følelsesmessige, fysiske og mentale plager, noe som kan føre til at de presterer på skolen. Her er noen måter å håndtere stress på skolene:
Skap et innbydende miljø
Pass på at du ikke stresser barna i det sekundet de går inn i klasserommet. Sørg for at plassen føles innbydende slik at de kan føle seg trygge på skolen. Det inkluderer klasseromsdekorasjon og hilse på dem med et smil. Sørg alltid for å gi barna positive tilbakemeldinger.
Sett klare forventninger
Barn håndterer følelsene sine bedre når de vet hva de kan forvente. Etabler klare regler på dag én og sørg for at de blir fulgt. Det unngår frustrasjon for barn og lar dem ta informerte valg.
Normaliser å snakke om mental helse
Det er viktig å inkludere psykisk helsediskusjoner i klasserommet. Små barn kan trenge hjelp til å gjenkjenne og merke følelsene sine. De skal få uttrykke seg fritt. Hvis de er i stand til å forstå hva de føler, er det mer sannsynlig at de kommuniserer problemene sine i fremtiden.
Vær ankeret
Når barn føler seg stresset, er det opp til de voksne å bringe inn en følelse av ro. Som lærer eller leder kan det hende du ikke er i stand til å løse stressende situasjoner hele tiden. Du kan imidlertid hjelpe dem med å identifisere og føle følelsene deres. Du kan gi trygghet og et trygt rom for å gi dem et minutt til å puste.
Pusteøvelser
Du kan trene pusteøvelser med barnet for å roe ned nervene. En slik pusteøvelse er magepust. Du legger en hånd på magen og inhalerer i 5 sekunder. Du kan kjenne magen din blåse opp som en ballong. Hold i 5 sekunder og pust deretter ut i 5 sekunder. Kjenn at luften ut av ballongen eller magen går ut.
Når skal man søke profesjonell hjelp?
Du bør søke profesjonell hjelp for barnet ditt hvis du legger merke til barnet ditt:
- opplever hyppig stress
- blir trukket tilbake
- deprimert
- har problemer på skolen
- problemer med å samhandle med venner eller familie
- ute av stand til å kontrollere sinne
Konklusjon
Stress påvirker barn på ulike måter. Det resulterer i endringer i humør, atferd, daglige vaner, relasjoner og skoleprestasjoner. Det kan være ulike årsaker og stressfaktorer som gjør at et barn blir stresset. Det er viktig å gi et barn ekstra kjærlighet og støtte for å berolige dem når de er stresset. Det hjelper dem å håndtere følelsene sine og takle stress bedre.
Vanlige spørsmål
Hva slags stress kan skade barns helse?
Giftig stress kan ha langvarige effekter på et barns helse. Det oppstår når et barn opplever langvarige påkjenninger i form av overgrep, omsorgssvikt, psykisk lidelse fra omsorgspersonen eller utsatt for vold. Denne typen stress kan endre hjernens utvikling og øke risikoen for fremtidige helseproblemer.
I hvilken alder begynner stress?
Vanligvis begynner barn å oppleve stress, og effektene kan sees i alderen da barn begynner på skolen, som er 4-6 år.
Hva er 3-3-3-regelen for stressede barn?
3-3-3-regelen innebærer å be barnet om å nevne 3 ting de ser, 3 ting de kan høre og 3 ting de kan ta på. Det er en mindfulness-strategi som hjelper barn med å engasjere sansene og fokusere på virkeligheten i stedet for å bekymre seg for fremtiden.
Hvordan vil jeg vite om barnet mitt har giftig stress?
Du kan merke tegn på giftig stress hos barna dine. Eldre barn eller tenåringer som er utsatt for giftig stress kan bli tilbaketrukket eller trassig, engasjere seg i risikabel eller selvdestruktiv atferd og være aggressive mot andre. Hos barn i alle aldre kan giftig stress føre til konstant angst og problemer med å føle seg rolig eller fokusert.
