Hjem / Artikler / 7 vanlige psykiske lidelser hos barn. En skikkelig guide

7 vanlige psykiske lidelser hos barn. En skikkelig guide

Illustrasjon av en menneskelig hjerne med tallet 7 i midten, som symboliserer syv vanlige psykiske lidelser hos barn.

Introduksjon

Psykisk lidelse hos barn er noe som påvirker tenkning, følelser og atferd. Psykiske lidelser hos barn påvirker barnets kognitive utvikling. I tillegg til fysisk vekst, personlighetsutvikling og læring av nye ferdigheter. Derfor påvirker psykiske lidelser barndommens kvalitet.

Hvert barn fortjener en sunn og næringsrik barndom. De første fem leveårene spiller en viktig rolle i å forme en voksen. I løpet av tidlig barndom utvikler barn kognitive evner. Lær hvordan du bygger mellommenneskelige relasjoner og oppnår emosjonell stabilitet. Å lide av en psykisk lidelse i denne perioden påvirker barnets generelle utvikling.

Hos Barnesakkyndig er barns psykiske helse vår prioritet. La oss lære om de vanligste lidelsene hos barn. Hva er de årsakende faktorene? Og hvor og hvordan søke profesjonell hjelp?

Vanlige psykiske lidelser hos barn

De syv vanligste psykiske lidelsene hos barn er:

  1. Angst
  2. Depresjon
  3. Atferdsforstyrrelser
  4. Spiseforstyrrelser
  5. Oppmerksomhetsunderskudd med hyperaktivitet
  6. Autismespekterforstyrrelse
  7. Psykotiske lidelser

Tidlig diagnose øker effektiviteten av behandlingen. La oss forstå typene og symptomene på ulike psykiske lidelser. Det vil hjelpe foreldre med å identifisere dem hos barna sine.

Angst hos barn: tegn og symptomer

Angst er en psykisk lidelse som forårsaker urealistisk og upassende frykt hos barn. Barns angst er definert som overdreven bekymring, nervøsitet, frykt og rastløshet. Ukontrollert irritabilitet og anspente følelser av angst kan også forårsake fysiske symptomer. Disse angstsymptomene inkluderer tretthet, hodepine, muskelstivhet, fordøyelsesproblemer og bankende hjerte. Vanlige typer angst hos barn er:

  • Generlisert angst
  • Paniklidelse
  • Selektiv mutisme
  • Sosial angstlidelse
  • Fobier
  • Separasjons angst

Hos barn forårsaker angstlidelser alvorlige forstyrrelser i atferd. Akademiske prestasjoner og sosiale aktiviteter. Forsinket angstbehandling kan forårsake lav selvtillit. Samt manglende konsentrasjon og tilbaketrekning fra sosiale aktiviteter.

Depresjon hos barn

Depressiv lidelse eller klinisk depresjon er en psykisk lidelse. Noen vanlige depresjonssymptomer er:

  • Vedvarende nedstemthet
  • Tristhet
  • Irritabilitet
  • Negativ selvoppfatning
  • Mangel på energi
  • Lav selvtillit
  • Håpløshet

Depresjon hos små barn kan forårsake selvverdløshet, håpløshet og selvmordstanker. Barns spesifikke depresjonssymptomer er lavere akademiske karakterer. klengetehet og dårlige forhold til venner og jevnaldrende.

Alvorlig depressiv lidelse, vedvarende depressiv lidelse og premenstruell dysforisk lidelse er vanlige depressive lidelser hos barn.

Ubehandlet kan depresjon føre til andre medisinske tilstander, atferdsproblemer og avhengighet hos barn.

Atferdsforstyrrelser hos barn

Et vedvarende problematisk mønster av forstyrret atferd hos et barn er et tidlig tegn på en atferdsforstyrrelse. Disse tegnene inkluderer:

  • Sinneutbrudd
  • Krangling
  • Ødeleggelse
  • Ulydighet
  • Reglebrudd
  • Stjeling
  • Mobbing av andre
  • Krangling med autoriteter

Ulike typer atferdsforstyrrelser er opposisjonell trasslidelse, atferdsforstyrrelse og intermitterende eksplosiv lidelse.

Tidlig diagnose og behandling er viktig. Ellers kan barn havne i vold, narkotika- eller rusmisbruk og kriminell aktivitet.

Spiseforstyrrelser hos barn

Sosiale medier har økt forekomsten av spiseforstyrrelser hos små barn. Spesielt hos tenåringsjenter. Noen tidlige tegn på en spiseforstyrrelse hos barn er:

Overdreven bekymring for å opprettholde en figur og kroppsvekt.

  • Å følge en streng diett
  • Overdreven trening
  • Overspising
  • Å unngå sosiale aktiviteter som inkluderer mat
  • Å bare spise spesifikk mat

Anoreksi er den vanligste typen spiseforstyrrelse. Andre typer spiseforstyrrelser er bulimia nervosa, overspising, unvikende restriktiv matinntakslidelse (ARFID) og pica.

ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder)

En nevroutviklingsforstyrrelse der barn opplever uoppmerksomhet. Høy energi, overdreven fysisk bevegelse og en trang til å handle ut. ADHD har tre typer: hyperaktiv type, uoppmerksom type og kombinasjonstype.

ADHD har et nevrologisk grunnlag. Tidlige tegn på ADHD inkluderer:

  • Overdreven aktivitet i hjernedeler.
  • Ubalanse i nevrotransmittere.
  • Strukturelt underskudd i hjernen.
  • Impulsivitet.
  • Uorganisering.
  • Mangel på tidsstyring.
  • Vansker med multitasking.
  • Rastløshet.
  • Overdreven fysisk aktivitet.
  • Dårlige planleggingsevner.
  • Mangel på frustrasjonstoleranse.
  • Humørsvingninger.
  • Problemer med emosjonell regulering.

Autismespekterforstyrrelse

Autismespekterforstyrrelse er en nevroutviklingsforstyrrelse. ASD har følgende atferdsmessige og emosjonelle symptomer:

  • Svekkelse i sosial interaksjon og kommunikasjon.
  • Gjentatte muskelbevegelser.
  • En rigid livsstil.
  • Unngå øyekontakt.
  • Vansker med å forstå ikke-verbale signaler. Begrenset sosial interaksjon
  • Vansker med å gjengjelde følelser

Autistiske barn har også noen fantastiske evner. Slik som høy oppmerksomhet på detaljer, sterk hukommelse og unike problemløsningsevner. Tidlig diagnose kan hjelpe foreldre med å identifisere problemområder, sammen med barnets skjulte talenter.

Psykotiske lidelser hos barn

Psykotiske lidelser er tilstander der barn mister forbindelsen med virkeligheten.

  • Hallusinasjoner
  • Vrangforestillinger
  • Urealistisk tenkning
  • Forvrengt tale

Dette er vanlige indikatorer på en psykotisk lidelse. Barn kan utvikle forskjellige typer psykotiske lidelser. Schizofreni, schizoaffektiv lidelse og schizofreniform lidelse er alvorlige psykotiske tilstander. Vrangforestillinger og kortvarig psykotisk lidelse inkluderer også psykotiske lidelser.

Komorbiditet

Noen ganger kan små barn utvikle mer enn én psykisk lidelse. Barn med komorbide tilstander kan oppleve mer alvorlige symptomer. For effektiv behandling er det imidlertid viktig å forstå overlappende symptomer.

Hvilke barn har større sannsynlighet for å bli rammet av en psykisk lidelse?

Barn med en historie med følgende faktorer har høy risiko for å utvikle psykiske lidelser:

  • Familiehistorie med psykiske helseproblemer.
  • Barn med for tidlig fødsel.
  • Hjerneskade eller traumer.
  • Oppleve eller være vitne til vold.
  • Fysisk, emosjonell eller seksuell mishandling.
  • Uregelmessig omsorg i småbarnsalderen.
  • Foreldres skilsmisse eller separasjon.
  • Dødsfall hos en forelder.
  • Kronisk fysisk sykdom, funksjonshemminger og alvorlige allergier.
  • Eksponering for miljøgifter.
  • Foreldres eller selv misbruk av rusmidler.
  • Diskriminering og fordommer.

Disse faktorene skaper en sårbarhet for psykiske lidelser. Foreldre bør legge ekstra innsats i omsorgen for disse barna for å forhindre helseproblemer.

Alle de ovennevnte faktorene forårsaker samlet sett psykiske helseproblemer hos barn. Å identifisere disse kan hjelpe foreldre med forebyggende tiltak for sårbare barn.

Fakta og tall

Følgende er den nyeste statistikken over psykiske lidelser hos norske barn.

  • Rundt 15–20 % av barn og ungdom opplever funksjonsnedsettelser på grunn av en psykisk lidelse. 
  • Nesten 8 % av barna får en riktig diagnose av psykiske lidelser. 
  • 8 % av barna får psykisk helsehjelp én gang i barne- eller tenårene.

Denne forekomsten er videre delt inn i følgende kategorier:

  • 20 % av den totale forekomsten opplever angstlidelse. Forekomsten av ulike typer angst hos barn varierer imidlertid etter alder og kjønn.
  • Nesten 15 til 20 % av barn som opplever psykiske helseproblemer, får diagnosen depresjon.
  • Mellom 5 og 10 % av den totale forekomsten får diagnosen atferdsforstyrrelse.
  • 9,4 % av norske barn i ungdomsårene får diagnosen spiseforstyrrelse.
  • Rundt 5 % av norske barn i skolealder har diagnosen ADHD.
  • 0,9 % av barn har autismespekterforstyrrelse i barndommen eller tidlig ungdomstid.
  • Mellom 0,3 og 0,6 % av barn får diagnosen psykose mellom 13 og 18 år.

Diagnose av psykiske lidelser hos barn

Diagnostisering og vurdering av psykiske lidelser er avgjørende for en effektiv behandlingsplan. Diagnostiseringsprosessen inkluderer vurdering av symptomer, årsaker og alvorlighetsgrad.

Diagnosesteg hos barn

Vurdering av psykiske lidelser hos barn inkluderer følgende trinn:

  • Diagnostisk intervju
  • Standardiserte vurderinger for diagnose
  • Fysisk undersøkelse / medisinsk testing
  • Familieintervju for sykdomshistorie
  • Kontroll av evalueringsrapporter for akademiske prestasjoner
  • Selvmordsrisikovurdering

Behandling av psykiske lidelser hos barn

Fremskritt innen psykologi og medisin gjør behandling av psykiske lidelser mulig. Kombinasjonsbehandlingsplanen inneholder psykoterapi, medisiner og livsstilsregulering for å hjelpe barn med å leve et stabilt og bedre liv.

Psykoterapier

Effektive psykoterapier som kan hjelpe barn med å håndtere de vanligste psykiske lidelsene ovenfor er: Kognitiv atferdsterapi (CBT), reaktiv atferdsterapi (REBT), dialektisk atferdsterapi, rådgivning, familieterapi, eksponeringsterapi, leketerapi og gruppeterapi.

Medisiner

Antipsykotika, stemningsstabiliserende midler og selektive serotoninopptakshemmere er de vanligste legemidlene som brukes til å behandle mange psykiske lidelser i alvorlig tilstand. Imidlertid er nøye overvåking av bivirkninger og avhengighet av medisinen nødvendig.

Samarbeidsstrategier og øvelser

Å lære barn problemløsnings- og beslutningstakingsferdigheter lærer dem en sunn måte å håndtere stress på. Å bygge selvtillit og selvfølelse, forbedrede kommunikasjons- og sosiale ferdigheter, og emosjonell bevissthet er faktorene som bidrar til et barns generelle velvære.

Akuttbehandling for barn

Akutbe handling for barn betyr å hjelpe barn i kriser der barnets liv er i fare. Ekstrem angst, alvorlige panikkanfall og selvmordstanker kan være farlige. Dette kan føre til at et barn skader seg selv og andre. Foreldre bør søke hjelp fra nødtelefonene.

Støtteprogram for foreldre

Det er vanskelig for foreldre å se et barn lide av en psykisk lidelse. Foreldre må være sterke for barna sine. Under behandlingen kan familierådgivning, foreldreopplæring og foreldrestøttegrupper hjelpe foreldre med å håndtere denne situasjonen.

Konklusjon

Barns psykiske helse er et viktig aspekt ved utviklingen. Den påvirker tankemønstrene deres, følelsene og kommunikasjonen med andre. En barnepsykiater, psykolog eller barnelege kan behandle den psykiske lidelsen som et team. Riktig diagnose og behandling kan hjelpe barn med å komme tilbake til et normalt liv.

Hos Barnesakkyndig, er barns psykiske helse vår prioritet. Vi sørger for at barn får personlig omsorg og et vennlig terapeutisk rom. Vi tilbyr fullstendig hjelp til barn, foreldre og familier for barnets generelle velvære.

Kontakt oss nå for å bestille en innledende time med vår barneekspert.

Ofte stilte spørsmål

Hva er psykisk lidelse?

Psykisk lidelse er en tilstand som påvirker normal mental funksjon, i tillegg til individets kognitive, emosjonelle og atferdsmessige funksjon. Det inkluderer problematiske tankemønstre, emosjonell ustabilitet, atferdsproblemer og forstyrret humør.

I Norge er det 7 vanlige psykiske lidelser hos barn som følger. Angst, depresjon, ADHD, autisme, atferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og psykotiske lidelser.

Kontakt oss nå for en psykiatrisk evaluering av barnet ditt.

Det er fire hovedårsaker til psykiske lidelser hos barn. Biologiske årsaker, genetiske årsaker, miljømessige eller sosiale årsaker og psykologiske årsaker.

Hvis barnet ditt sliter med en psykisk lidelse, bør du kontakte legen din. Han/hun vil gjøre en innledende vurdering. Deretter vil de henvise deg til en barnepsykiater eller en psykolog for diagnose og behandling.

Vi ber ikke om henvisning. Bestill en time nå for veiledning og ekspertråd om barnets psykiske helse.

Siste artikler