Skolen er en sentral del av et barns liv. Her utvikler barn sosiale ferdigheter, får venner og tilegner seg kunnskap som former både personlighet og fremtid. Men psykiske helseutfordringer kan skape store hindringer for læring og trivsel.
To av de vanligste og mest krevende utfordringene er angst og depresjon. Disse tilstandene kan svekke barns følelsesliv, kognitive funksjon og sosiale relasjoner. Resultatet er ofte vansker med å konsentrere seg, huske fagstoff og prestere på prøver og eksamener. De kan også påvirke selvtillit, fritidsaktiviteter og vennskap.
Denne artikkelen forklarer hvordan angst og depresjon påvirker læring, hvilke varseltegn foreldre og lærere bør se etter, og hvilke tiltak som kan hjelpe barnet til å lykkes.
Angst hos elever
Vanlige symptomer:
- Vedvarende frykt for å mislykkes
- Rastløshet, frustrasjon og irritabilitet
- Konsentrasjonsvansker og «blackouts» i stressende situasjoner
- Fysiske plager som hjertebank, magesmerter, svimmelhet og hodepine
- Unngåelse av skole, prestasjoner og sosiale aktiviteter
Depresjon hos elever
Depresjon fører til vedvarende tristhet, håpløshet og lav selvfølelse. Hos elever kan dette gi dårlig motivasjon, isolasjon og sviktende skolearbeid.
Typiske tegn:
- Nedstemthet i flere uker
- Mangel på glede og sosial tilbaketrekning
- Skyldfølelse, verdiløshet og sinneutbrudd
- Dårlige skoleprestasjoner og ufullstendig arbeid
- Søvnforstyrrelser, energitap, fordøyelsesplager
- I alvorlige tilfeller selvmordstanker eller risikofylt atferd
Hvordan angst og depresjon svekker læring
- Konsentrasjonsvansker: Barn mister lett fokus og går glipp av viktig informasjon.
- Lav energi og tretthet: Gjør det vanskelig å gjennomføre oppgaver.
- Manglende motivasjon: Håpløshet og negativt selvbilde hemmer innsats.
- Prestasjonsangst: Frykten for å feile kan bli så stor at den hemmer forberedelser og selvtillit.
- Hyppig fravær: Fysiske og psykiske plager kan føre til økt skolefravær.
- Svekket eksekutiv funksjon: Planlegging, problemløsning og hukommelse blir utfordrende.
Varseltegn foreldre bør følge med på
- Vedvarende frykt for å mislykkes
- Kraftig endring i selvtillit eller selvbilde
- Leksevegring, fravær eller motvilje mot skolen
- Sosial tilbaketrekning og manglende deltakelse i fritidsaktiviteter
- Brått fall i karakterer eller læringsresultater
- Hyppige somatiske plager som magesmerter, særlig på skoledager
Ny klasse, lærerbytte eller andre endringer kan også utløse lignende reaksjoner. Vedvarende symptomer i mer enn to uker bør føre til kontakt med lærer, skolehelsetjenesten (for eksempel helsesykepleier), fastlege eller andre aktuelle instanser i hjelpeapparatet.
Råd til skoler
- Tidlig oppdagelse: Følg med på atferd og emosjonelle endringer.
- Kompetent personale: Gi lærere og ansatte opplæring i barns psykiske helse.
- Førstehjelp i psykiske kriser: Tren lærere i å håndtere panikkanfall og emosjonelle sammenbrudd.
- Skolepsykolog: Bør være tilgjengelig for jevnlige vurderinger og samtaler.
- Støttende læringsmiljø: Frem et rolig, inkluderende og mobbefritt klasserom.
- Foreldresamarbeid: Ha jevnlige møter og del viktig informasjon.
- Bevisstgjøring: Skap åpenhet gjennom kampanjer og undervisning.
Råd til foreldre
- Se etter tidlige signaler: Følg med på endringer i humør, søvn og atferd.
- Gi emosjonell trygghet: Et støttende hjem gjør barnet mer motstandsdyktig.
- Ha tett dialog med skolen: Del bekymringer og samarbeid om tiltak.
- Lær selvhjelpsteknikker: Enkle øvelser som pusteøvelser og mindfulness kan hjelpe barnet.
- Støtt sosiale relasjoner: Oppmuntre til vennskap og lek som styrker selvfølelsen.
Oppsøk fagperson dersom symptomene varer over to uker, eller hvis barnet viser tegn til alvorlig depresjon eller selvmordstanker. Videre ønsker vi avslutningsvis å legge til at som regel er et godt skole – hjem samarbeid noe som kommer barnet til nytte.
Profesjonell hjelp
Effektive behandlingsformer omfatter kognitiv atferdsterapi, leketerapi, familieterapi og veiledning i sosiale ferdigheter. Målet er å gi barnet mestringsstrategier, bedre selvfølelse og et sterkere grunnlag for læring.
Barnesakkyndig.no - Barnets beste i fokus
Vi tilbyr sakkyndige psykiatriske vurderinger, veiledning og skreddersydd oppfølging for barn, foreldre og skoler. Kontakt oss hvis du er bekymret for ditt barns trivsel og læring.
Ofte stilte spørsmål
Hva er angst og depresjon?
Angst og depresjon er to psykiske lidelser. Angst er en følelse av bekymring og frykt. Depresjon er et vedvarende lavt humør med følelser av håpløshet, selvverdløshet og tristhet.
Hva er angst hos elever?
Elever med angst har problemer med å prestere i timen. Angst hos elever forårsaker vedvarende frykt for å mislykkes. Irritabilitet, dårlig konsentrasjon, magesmerter og lav selvtillit. Dette gjør at de mister selvtilliten og blir glemsomme i stressende situasjoner.
Hva er depresjon hos elever?
Depresjon er vedvarende tristhet, irritabilitet, aggressivitet og håpløshet. Elever med depresjon mangler interesse for akademiske og fritidsaktiviteter.
Hvordan påvirker depresjon og angst skoleprestasjoner?
Angst og depresjon hos barn forårsaker mangel på konsentrasjon. Tretthet, mangel på motivasjon, prestasjonsangst og økt fravær. De påvirker også elevenes eksekutive funksjoner, og dermed deres generelle prestasjoner på skolen.
Hva er prestasjonsangst hos studenter?
Prestasjonsangst er frykten for å opptre foran andre. Alle studenter føler frykt på et tidspunkt, men når frykten blir intens og forårsaker alvorlig ubehag, blir det en prestasjonsangstlidelse.
Trenger du hjelp med prestasjonsangst? Kontakt oss nå.
