- Kort fortalt: Felles foreldreansvar betyr at begge foreldrene har ansvar for å ta viktige avgjørelser om barnet. Foreldreansvar må skilles fra fast bosted og samvær. Hvem som kan bestemme hva, avhenger derfor både av hvem som har foreldreansvaret og hvor barnet har fast bosted.
Hva betyr felles foreldreansvar?
Etter et samlivsbrudd oppstår det ofte spørsmål om hvem som kan bestemme hva for barnet.
Kan den ene forelderen velge skole? Hvem bestemmer om barnet skal flytte? Kan én forelder søke om pass eller flytte til utlandet med barnet? Og hva skjer dersom foreldrene ikke blir enige?
For å forstå dette er det viktig å skille mellom tre forskjellige begreper:
- foreldreansvar
- fast bosted
- samvær
Begrepene regulerer forskjellige sider av foreldrenes ansvar og beslutningsmyndighet.
Foreldreansvaret gjelder de overordnede personlige forholdene for barnet. Når foreldrene har felles foreldreansvar, skal slike viktige avgjørelser som hovedregel tas i fellesskap.
Fast bosted handler blant annet om hvem som kan ta enkelte større avgjørelser om barnets dagligliv.
Samvær handler om barnets kontakt og tid med den forelderen barnet ikke bor fast hos, eller hvordan tiden fordeles dersom barnet har delt fast bosted.
Felles foreldreansvar betyr derfor ikke at barnet automatisk skal bo halvparten av tiden hos hver forelder.
Hva innebærer foreldreansvar juridisk?
Foreldreansvaret innebærer både en rett og en plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold.
Avgjørelsene skal tas ut fra barnets interesser og behov. Etter hvert som barnet blir eldre og mer modent, skal barnets egen mening få stadig større betydning.
Ved felles foreldreansvar må foreldrene samarbeide om viktige spørsmål som omfattes av foreldreansvaret.
Dette kan blant annet gjelde spørsmål om:
Navn og identitet
Foreldreansvaret omfatter viktige spørsmål knyttet til barnets personlige og juridiske forhold, blant annet navn.
Religion
Avgjørelser om barnets religiøse tilhørighet og oppdragelse kan være omfattet av foreldreansvaret.
Barnets egen rett til medvirkning og selvbestemmelse får samtidig økende betydning med alder og modenhet.
Pass og utenlandsforhold
Foreldreansvaret har betydning ved blant annet søknad om pass og ved spørsmål om flytting med barnet til utlandet.
Ved felles foreldreansvar kan den ene forelderen som hovedregel ikke ensidig beslutte at barnet permanent skal flytte til et annet land.
Helse og medisinsk behandling
Foreldre med foreldreansvar har som utgangspunkt myndighet til å samtykke til helsehjelp på barnets vegne innenfor rammene av pasient- og brukerrettighetslovens regler.
Her gjelder det imidlertid særskilte regler, blant annet avhengig av barnets alder, typen helsehjelp og situasjonen mellom foreldrene. Det er derfor for kategorisk å si at begge foreldre alltid må samtykke til enhver medisinsk behandling.
Andre viktige personlige forhold
Foreldreansvaret omfatter også andre vesentlige avgjørelser om barnets personlige forhold.
Det betyr likevel ikke at foreldrene må være enige om enhver avgjørelse i barnets hverdag.
Foreldreansvar, fast bosted og samvær – hva er forskjellen?
Dette er et av de viktigste skillene i norsk familierett.
Hva handler det om? | |
Foreldreansvar | Overordnede personlige avgjørelser for barnet |
Fast bosted | Hvor barnet har fast bosted og hvem som kan ta bestemte avgjørelser om barnets dagligliv |
Samvær | Barnets kontakt og tid med den andre forelderen |
Et barn kan eksempelvis bo fast hos mor og ha samvær med far, samtidig som begge foreldrene har felles foreldreansvar.
Det betyr at mor ikke nødvendigvis kan bestemme alle viktige spørsmål alene bare fordi barnet bor fast hos henne.
Samtidig betyr felles foreldreansvar heller ikke at far skal involveres i enhver hverdagslig beslutning når barnet oppholder seg hos mor.
Hvem bestemmer når barnet har fast bosted hos én forelder?
Forelderen barnet bor fast hos har myndighet til å ta visse avgjørelser om vesentlige sider av den daglige omsorgen.
Dette må skilles fra spørsmål som hører inn under selve foreldreansvaret.
I praksis kan bostedsforelderen ha beslutningsmyndighet i spørsmål som blant annet gjelder:
- barnehage
- hvor i Norge barnet skal bo
- andre større avgjørelser om dagliglivet
Den forelderen som til enhver tid er sammen med barnet, kan naturligvis ta vanlige hverdagsavgjørelser under sitt samvær eller opphold med barnet.
Dette kan være spørsmål om mat, aktiviteter, leggetid, lekser og andre løpende omsorgsoppgaver.
Hva betyr delt fast bosted?
Delt fast bosted er noe annet enn felles foreldreansvar.
Ved delt fast bosted bor barnet fast hos begge foreldrene i juridisk forstand. Det innebærer at foreldrene må samarbeide om flere av de avgjørelsene som ellers kan tas av én bostedsforelder.
Delt fast bosted betyr heller ikke nødvendigvis at barnet må tilbringe nøyaktig 50 prosent av tiden hos hver av foreldrene.
Det sentrale er hvilken bostedsordning foreldrene har avtalt eller retten har fastsatt.
Vanlige misforståelser om felles foreldreansvar
Misforståelse | Hva er riktig? |
Felles foreldreansvar betyr at barnet må bo 50/50. | Nei. Foreldreansvar og fast bosted er forskjellige spørsmål. |
Forelderen barnet bor fast hos bestemmer alt. | Nei. Ved felles foreldreansvar skal viktige spørsmål som omfattes av foreldreansvaret fortsatt håndteres i samsvar med reglene om felles foreldreansvar. |
Foreldrene må være enige om alle små avgjørelser. | Nei. Vanlige hverdagsavgjørelser tas av den som har barnet hos seg. |
Skilsmisse avslutter automatisk felles foreldreansvar. | Nei. Et samlivsbrudd innebærer ikke i seg selv at foreldreansvaret opphører. |
Felles foreldreansvar og delt fast bosted er det samme. | Nei. Dette er to forskjellige juridiske ordninger. |
Felles foreldreansvar betyr automatisk like mye samvær. | Nei. Omfanget av samvær er et eget spørsmål. |
Én forelder kan flytte permanent til utlandet med barnet dersom barnet bor fast hos vedkommende. | Ikke uten videre. Ved felles foreldreansvar gjelder særskilte regler for flytting til utlandet. |
Hvilke plikter følger med foreldreansvaret?
Foreldreansvar handler ikke bare om foreldrenes rett til å bestemme.
Barnets interesser står sentralt.
Foreldrene skal blant annet ivareta barnets behov for omsorg, trygghet, utvikling og beskyttelse.
Ivareta barnet
Barnet skal møtes med omsorg og omtanke og beskyttes mot forhold som kan skade barnets fysiske eller psykiske helse.
Ivareta barnets behov
Foreldrene har ansvar for å ivareta barnet og legge til rette for utvikling og trygghet.
Lytte til barnet
Barn skal få informasjon og anledning til å uttrykke sine synspunkter i spørsmål som gjelder dem.
Hvor stor vekt barnets mening skal få, avhenger blant annet av alder og modenhet.
Barnets rett til å bli hørt betyr ikke at barnet skal få ansvaret for å avgjøre konflikten mellom foreldrene.
Samarbeide om barnet
Ved felles foreldreansvar må foreldrene kunne håndtere de avgjørelsene som loven krever at de tar sammen.
Det betyr ikke at foreldrene må være enige om alt eller ha et godt personlig forhold.
Det avgjørende er om de klarer å håndtere viktige spørsmål på en måte som ivaretar barnet.
Hva skjer hvis foreldrene ikke blir enige?
Uenighet mellom foreldre er ikke uvanlig.
Det avgjørende er hvordan uenigheten håndteres og om konflikten påvirker barnet.
Forsøk å finne en løsning
I mange saker kan foreldrene komme frem til en løsning gjennom direkte dialog, eventuelt med bistand fra familievernkontoret eller andre relevante fagpersoner.
Det kan være nyttig å skille mellom det foreldrene selv ønsker og det barnet faktisk trenger.
Mekling
Foreldre med felles barn under 16 år må i en rekke situasjoner møte til mekling ved samlivsbrudd og før en sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær kan bringes inn for retten.
Målet med meklingen er blant annet å hjelpe foreldrene med å finne løsninger som ivaretar barnet.
Behandling i tingretten
Dersom foreldrene ikke blir enige om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, kan saken bringes inn for tingretten.
Det er mer presist å bruke betegnelsen tingretten enn «familieretten», ettersom Norge ikke har en egen familiedomstol tilsvarende ordningen i enkelte andre land.
Retten skal avgjøre saken ut fra hva som er best for barnet.
Hva vurderer retten?
Barnets beste er det overordnede hensynet.
Hva som er barnets beste må vurderes konkret i den enkelte saken.
Retten kan blant annet se på:
- barnets behov for trygghet og stabilitet
- barnets tilknytning og relasjoner
- barnets omsorgssituasjon
- foreldrenes omsorgsevne
- barnets synspunkter ut fra alder og modenhet
- risiko for vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre belastninger
- konsekvensene av ulike bosteds- og samværsordninger
- foreldrenes forutsetninger for å ivareta barnets behov
Foreldrenes samarbeidsevne kan være relevant, men skal vurderes i lys av den konkrete saken.
Ved påstander om vold, overgrep eller annen alvorlig risiko må hensynet til barnets beskyttelse stå sentralt. «Bedre samarbeid» er ikke nødvendigvis et mål dersom samarbeidet i seg selv kan utsette barnet eller en forelder for risiko.
Når kan en sakkyndig bli oppnevnt?
I foreldretvister kan tingretten oppnevne en sakkyndig når retten har behov for barnefaglig eller psykologfaglig bistand.
En sakkyndig er ikke nødvendigvis en «barnepsykolog». Sakkyndige kan ha forskjellig relevant fagbakgrunn avhengig av oppdraget.
Den sakkyndiges oppgaver bestemmes av retten.
Det kan blant annet være aktuelt å:
- snakke med foreldrene
- snakke med barnet når dette er relevant og forsvarlig
- observere samspill
- innhente eller gjennomgå relevante opplysninger
- bidra under saksforberedelsen
- gjennomføre en mer omfattende sakkyndig utredning dersom retten beslutter dette
Det er derfor heller ikke riktig at enhver sakkyndigvurdering nødvendigvis innebærer standardiserte tester eller en omfattende skriftlig rapport.
Omfanget av arbeidet avhenger av mandatet og rettens behov i den konkrete saken.
Sakkyndig involvert i saken?
- Barnesakkyndig.no tilbyr informasjon om sakkyndigprosessen og kan etter konkret vurdering påta seg private sakkyndigoppdrag. En privat sakkyndig erstatter ikke en sakkyndig som er oppnevnt av retten.
Hvordan kan foreldrekonflikt påvirke barnet?
Det er ikke uenighet i seg selv som nødvendigvis er skadelig for barn.
Foreldre kan være uenige og likevel skjerme barnet og samarbeide godt nok om det som er viktig.
Det som kan være belastende, er særlig langvarig, intens eller uforutsigbar konflikt hvor barnet trekkes inn i foreldrenes motsetninger.
Barn kan blant annet reagere med:
Uro og følelsesmessige reaksjoner
Noen barn blir engstelige, triste, irritable eller utrygge.
Lojalitetskonflikt
Barnet kan oppleve at det må velge mellom foreldrene eller passe på hva det sier til hver av dem.
Noen barn trekker seg tilbake, mens andre blir mer sinte, urolige eller utfordrende.
Vansker på skolen
Belastninger hjemme kan påvirke konsentrasjon, læring og skolefungering.
Søvn eller kroppslige symptomer
Stress kan hos enkelte barn vise seg gjennom søvnvansker, hodepine, magesmerter eller andre kroppslige plager.
Skyldfølelse
Barn kan begynne å tro at foreldrenes konflikt skyldes dem.
En viktig oppgave for foreldrene er derfor å gjøre det tydelig for barnet at konflikten er de voksnes ansvar.
Barnet skal ikke være budbringer, megler eller dommer mellom foreldrene.
Når kan foreldreveiledning være nyttig?
Foreldreveiledning kan være nyttig når foreldrene ønsker hjelp til å forstå barnets behov eller redusere fastlåste samspillsmønstre.
Det kan blant annet være aktuelt dersom:
- kommunikasjonen mellom foreldrene stadig utvikler seg til konflikt
- foreldrene er uenige om hvordan barnet bør følges opp
- barnet viser tegn til å være belastet av konflikten
- foreldrene ønsker å skjerme barnet bedre
- familien står foran eller har vært gjennom et samlivsbrudd
- foreldrene ønsker hjelp til å etablere tydeligere rammer
- det er behov for bedre forståelse av barnets emosjonelle behov
Målet er ikke nødvendigvis å få foreldrene til å mene det samme.
Et mer realistisk mål kan være å etablere en form for samarbeid som gjør at barnet slipper å stå i sentrum for foreldrenes konflikt.
Les mer om rådgivning ved skilsmisse og separasjon.
Barnets stemme ved uenighet mellom foreldrene
Barnet har rett til å bli hørt i spørsmål som angår det.
Det betyr ikke at barnet skal måtte velge mellom foreldrene.
Det er en viktig forskjell mellom å spørre:
«Hvem vil du bo hos?»
og å forsøke å forstå:
«Hvordan opplever du hverdagen din, og hva er viktig for deg?»
Barnets synspunkter må forstås i lys av alder, modenhet, situasjon og eventuelle belastninger.
I saker med sterk foreldrekonflikt er det særlig viktig at barnet ikke opplever ansvar for utfallet.
Oppsummering
Felles foreldreansvar innebærer at begge foreldrene har ansvar for viktige avgjørelser om barnet.
Men foreldreansvar må alltid skilles fra fast bosted og samvær.
Felles foreldreansvar betyr ikke automatisk:
- delt fast bosted
- 50/50-fordeling av tiden
- at foreldrene må være enige om enhver hverdagsavgjørelse
- at bostedsforelderen kan bestemme alt alene
Når foreldrene ikke blir enige, finnes det ordninger for mekling og eventuelt behandling i tingretten.
Uansett hvilken juridisk ordning familien har, er det grunnleggende spørsmålet det samme:
Hva ivaretar dette barnets behov og interesser best?
Ved fastlåste eller komplekse konflikter kan juridisk rådgivning, familievern og i enkelte tilfeller barnefaglig eller sakkyndig bistand være aktuelt.
Ofte stilte spørsmål
Foreldreansvar gjelder viktige personlige avgjørelser for barnet. Fast bosted regulerer blant annet hvem som kan ta bestemte større avgjørelser om barnets dagligliv.
Et barn kan derfor bo fast hos én forelder samtidig som foreldrene har felles foreldreansvar.
Nei. Felles foreldreansvar og delt fast bosted er forskjellige juridiske spørsmål.
Barnet kan bo fast hos én forelder og samtidig ha foreldre med felles foreldreansvar.
Foreldre kan ha felles foreldreansvar uavhengig av om de bor sammen.
Hvilken ordning som gjelder i den enkelte familien, avhenger blant annet av lovens regler, tidspunktet barnet ble født, eventuelle avtaler mellom foreldrene og tidligere avgjørelser.
Nei. Separasjon eller skilsmisse innebærer ikke i seg selv at felles foreldreansvar opphører.
Foreldre kan være uenige om hvem som skal ha foreldreansvaret, men dersom spørsmålet ikke løses ved avtale, kan det bringes inn for tingretten. Retten avgjør da spørsmålet ut fra barnets beste.
Foreldrene kan avtale om barnet skal ha fast bosted hos én av dem eller delt fast bosted.
Hvis de ikke blir enige, kan spørsmålet om fast bosted bringes inn for tingretten.
Skolespørsmål må vurderes i sammenheng med reglene om fast bosted, bostedskommune, nærskole og eventuelle særskilte skolevalg. Det er derfor ikke presist å si at felles foreldreansvar i seg selv innebærer at begge foreldre alltid må samtykke til ethvert skolevalg.
Ved konkret uenighet bør foreldrene undersøke hvilke regler som gjelder for den aktuelle situasjonen.
Ved fast bosted hos én forelder har bostedsordningen betydning for hvem som kan beslutte hvor i Norge barnet skal bo.
Det gjelder samtidig egne regler, blant annet om varsling ved flytting når det foreligger samvær.
Ved delt fast bosted er beslutningsmyndigheten annerledes.
Ved felles foreldreansvar kan den ene forelderen som hovedregel ikke ensidig beslutte permanent flytting med barnet til utlandet.
Flytting til utlandet må skilles fra kortere utenlandsreiser, som reguleres av egne regler.
Foreldre kan i aktuelle tilfeller avtale endringer i foreldreansvaret og registrere dette i Folkeregisteret etter gjeldende regler.
Dersom foreldrene ikke blir enige, kan spørsmålet avgjøres av tingretten.
Ved samlivsbrudd og før en foreldretvist om foreldreansvar, fast bosted eller samvær bringes inn for retten, gjelder regler om mekling for foreldre med felles barn under 16 år.
Meklingen gjennomføres blant annet ved familievernkontor eller hos godkjent ekstern mekler.
Den lovpålagte meklingen er gratis.
En eventuell rettssak kan derimot medføre advokatkostnader og andre utgifter. I foreldretvister gjelder særlige regler om blant annet rettsgebyr, og enkelte kan ha rett til fri rettshjelp dersom vilkårene er oppfylt.
Nei.
En privat sakkyndig er engasjert av en part eller dennes advokat, mens en rettsoppnevnt sakkyndig arbeider på oppdrag fra retten.
En privat sakkyndig kan gi en selvstendig faglig vurdering, men overtar ikke rollen eller mandatet til den sakkyndige som retten har oppnevnt.
Trykk her for å bestille time
