Innledning
Barnepsykologi er studiet av barns sinn og atferd gjennom hele deres formative år. Det forklarer mye om utviklingen av personligheter inn i voksenlivet. Barnepsykologi er ofte knyttet til utviklingspsykologi, ettersom begge studerer hvordan barn vokser følelsesmessig, mentalt og fysisk.
Å forstå barnepsykologi bidrar til å utvikle sunne og positive faktorer for et barn, slik at de kan lære og vokse til sin fulle kapasitet. Å forstå psykologi barne bidrar til å utvikle sunne og positive faktorer for et barn, slik at de kan lære og vokse til sin fulle kapasitet.
Grunnlaget for barnepsykologi
Barnepsykologi er forankret i barneutviklingsteorier. Disse teoriene dekker hovedaspektene ved utvikling, inkludert kognitive, psykososiale og atferdsmessige.
Kognitiv teori
Forklarer den kognitive utviklingen til et barn i fire stadier. Disse stadiene forklarer hvordan barn samhandler med verden i løpet av de første årene av livet og deres forståelsesnivå.
- Sansemotorisk stadium: Det er læringsperioden på 1 til 2 år. Barn lærer bare gjennom sansene og refleksjonene sine. Lærer at handlingene deres kan forårsake endringer i den ytre verden. Ved slutten av to år lærer barn at objektet fortsatt eksisterer selv når de er ute av syne.
- Preoperasjonell fase: Mellom 2 og 7 år bruker barn fantasi og symboler for å tenke. I denne fasen kan barnet bare tenke på seg selv, det kalles egosentrisk tenkning.
- Konkret operasjonell fase: Fra 7 til 11 år begynner barn å utvikle logisk tenkning om objekter. Lærer konseptene knyttet til form og mengde. Ved slutten av denne fasen kan barn lære enkle matematiske triks.
- Formell operasjonell fase: Denne fasen av kognitiv utvikling starter i en alder av 12 år. Barn begynner å utvikle vitenskapelig tenkning, blir i stand til å tenke eller planlegge for fremtiden.
Psykososial teori
Psykososial teori er basert på de sosiale og kulturelle aspektene ved utvikling. Den deler menneskelig utvikling inn i åtte stadier, med en unik sosiokulturell krise. Prestasjoner og fiaskoer på hvert trinn har stor innvirkning på et barns personlighet. Disse åtte stadiene er:
- Tillit vs. mistillit
- Autonomi vs skam og tvil
- Initiativ vs skyldfølelse
- Flide vs underlegenhet
- Identitet vs forvirring
- Generativitet vs stagnasjon
- Integritet vs fortvilelse
Atferdsteori
Atferdsteori forklarer hvordan barn lærer ulik atferd. Atferdsteorien om utvikling sier at all atferd er et resultat av læring. I følge atferdsteori lærer barn ny atferd gjennom to typer betinging:
- Operant betinging: Operant betinging sier at barn lærer ulik atferd gjennom belønning og straff. En atferd som resulterer i straff forsvinner, eller atferden som gir en belønning blir styrket.
- Klassisk betinging: Klassisk betinging sier at læring skjer ved assosiasjon. Barn assosierer en naturlig stimulus med en unaturlig stimulus.
Tegn og symptomer på utviklingsforsinkelser
Barnepsykologer deler et barns utvikling inn i tre hovedkategorier: fysisk, kognitiv og sosial/emosjonell utvikling. Det finnes utviklings milepæler i henhold til alder som et sunt barn kan oppnå.
Utviklings milepæler i henhold til alder | |||
ALDER | Fysisk utvikling | Kognitiv utvikling | Sosial/emosjonell utvikling |
12 måneder | Kan sitte med eller uten støtte, kan begynne å krabbe | Kan gjenkjenne omsorgspersoner eller foreldre. Kan gjenkjenne melkeflasken deres. | Kan svare med en latter og et smil. Kan vise angst overfor fremmede |
18 måneder | Kan gå rett frem og klatre 2 eller 3 kvartaler uten støtte. | Kan bruke enkeltord for å kommunisere, og kan lære om kroppsdelene | Kan leke i nærheten av andre barn, men unngå interaksjon |
2 år | Kan løpe og leke med en ball ved hjelp av armer og føtter. | Kan bruke setninger på 2 til 3 ord | Kan vise raserianfall ved å følge kommandoer. |
3 år | Kan sykle på trehjulssykkel og kan bruke en skje. | Kan bruke korte setninger for å kommunisere, og bruke ordet hvorfor ofte. | Kan leke med jevnaldrende og begynne å tilpasse seg deres atferd |
4 år | Kan fange en ball, kan kle av seg selv og holde en blyant. | Kan delta i late-som-lek. Kan kommunisere ved hjelp av lange og korte setninger. | Kan delta i late-som-lek. Kan gjenkjenne om en annen person er trist eller glad. |
5 år | Kan gå i trapper uten støtte, kan lære å svømme og gjøre andre aktiviteter. | Kan utvikle et oppmerksomhetsspenn på 5 til 10 minutter. Kan gjenkjenne og skrive ord. | Kan følge regler og bruke dem i lek, og kan vente på tur. |
Barns vekstrater kan være forskjellige fra hverandre på grunn av flere faktorer. Men hvis et barns forsinkelse er mer enn seks måneder, bør omsorgspersoner iverksette tiltak. Du kan konsultere en barnelege for vurdering eller besøke en fastlege.
Noen vanlige faktorer som kan forårsake utviklingsforsinkelser er:
Biologiske og nevrologiske faktorer
Følgende biologiske og nevrologiske faktorer kan forårsake utviklingsforsinkelser hos et barn:
- Biologiske tilstander som kronisk sykdom, hjertesykdom, for tidlig fødsel.
- Nevrologiske faktorer, som hjernestruktur al- og funksjonsproblemer. Nevrologiske utviklingsforstyrrelser som autisme, ADHD og lærevansker.
Sosiale og miljømessige faktorer
Følgende sosiale og miljømessige faktorer kan forårsake utviklingsforsinkelser hos et barn:
- Skader og traumer i tidlig barndom.
- Feilernæring på grunn av dårlig sosioøkonomisk status.
- Begrenset sosial interaksjon.
- Foreldres uaktsomhet
Psykologiske faktorer
- Følgende psykologiske faktorer kan forårsake utviklingsforsinkelser hos et barn:
- Fysisk og verbal mishandling.
- Psykisk traume i barndommen.
- Skilsmisse eller separasjon fra foreldre.
- Hyppige foreldres krangler og disputter.
- Dårlig psykisk helse hos foreldre.
Psykisk lidelse i barndommen
Vanlige psykiske lidelser i barndommen er delt inn i tre hovedkategorier: atferdsforstyrrelser, læringsforstyrrelser og emosjonelle lidelser.
Atferdsforstyrrelser:
De vanlige atferdsforstyrrelsene som kan identifiseres og diagnostiseres i de tidlige årene er:
- Oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet (ADHD)
- Atferdsforstyrrelse
- Opposisjonell trassforstyrrelse.
Disse lidelsene er relatert til vansker med å følge kommandoer, adlyde regler og destruktiv atferd.
Lærevansker:
Barn kan vise tidlige tegn på lærevansker i førskolealder. Disse tegnene inkluderer vansker med å gjenkjenne bokstaver, lese, skrive og dårlige akademiske prestasjoner. Vanlige lærevansker er: Dysleksi, dysgrafi og dyskalkuli.
Tidlige tegn på emosjonelle vansker:
Noen barn viser tidlige indikatorer på angst, depresjon, separasjonsangst, selektiv mutisme og tilknytningsproblemer. Irritabilitet, sosial angst, mareritt og fryktfull atferd er tegn på emosjonelle problemer.
Foreldre og barnets psykologiske utvikling
Foreldre spiller en viktig rolle i barnets psykologiske utvikling. Faktorer som kan påvirke et barns psykologiske utvikling er utviklings milepæler, sosiale og miljømessige faktorer og foreldrestiler.
Følgende er noen tips som kan hjelpe deg med å fremme barnets psykologiske velvære.
Marker prestasjoner og forsinkelser i utviklingen
Hold et aktivt øye med de ulike faktorene i utviklingen. Hold oversikt over barnets fysiske, kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling. Identifiser forsinkelser og kontakt en barnelege for en ekspertvurdering.
Utvikle et trygt tilknytningsforhold til barnet ditt
Hjelp dem med å oppnå emosjonell stabilitet med kjærlighet og beskyttelse. Vær lydhør for et barns gråt i de første månedene. Responder på smilet, le og klapp. Når du snakker med barnet ditt, er det viktig å praktisere aktiv lytting, da det utvikler følelsen av verdighet og kjærlighet.
Fremme læring og utvikling av kognitive ferdigheter
Gi barnet ditt læringsmuligheter. Bruk intellektuelle og lærende leker og lek. For språkutvikling, bruk teknikken med å fortelle en historie og fantasi.
Sørg for et positivt miljø
Fjern stressfaktorer som kan hindre barnets utvikling. Ikke belast dem med skolearbeid, gi dem god tid til lek og begrens skjermtiden deres. Barn lærer av foreldrene sine. For å sikre et gatefritt miljø, unngå sinneutbrudd og interne konflikter foran dem.
Søk profesjonell hjelp
Hvis du er bekymret for barnets atferdsmessige, læringsmessige og emosjonelle problemer, kan du kontakte oss nå. Eller du kan besøke siden vår for å bestille en time med en barneekspert for konsultasjon.
Skole og barnets psykologiske utvikling
Barns fremtid avhenger hovedsakelig av skolen. Lærere, jevnaldrende og skolemiljøet kan påvirke et barns psykologiske og sosiale utvikling. Skoler må derfor gi barn de beste mulighetene for vekst og utvikling.
Et effektivt og oppdatert læringssystem
Skoler bør ta i bruk et effektivt og oppdatert læringssystem i henhold til barnets behov og kravene i det 21. århundre. Lag en læreplan som fremmer sosial, emosjonell og kognitiv utvikling.
Anti-mobbemiljø
Fremme et miljø preget av støtte og vekst. Utforme regler og forskrifter mot mobbing. Skap bevissthet om mobbing hos elever og hvordan man rapporterer det. Bruk historiefortellingsmetoden for å motvirke mobbeatferd.
Psykisk helsetjeneste
Tilby psykiske helsetjenester til elevene dine. Disse tjenestene bør omfatte:
- Skolepsykolog: En skolepsykolog kan hjelpe til med å utforme en personlig opplæringsplan i henhold til elevens behov. Vurdering av læringsutbytte og problemidentifisering kan hjelpe ledelsen med å revidere læringsmateriellet i henhold til barnas behov.
- Skolerådgiver: Rådgivning kan være effektivt for barn i mange saker. En rådgiver kan spille en rolle i å hjelpe barn med:
- Gruppepress
- Å få nye venner
- Å håndtere tilpasningsproblemer
- Å lære nye sosiale ferdigheter
- Familieproblemer, som skilsmisse og separasjon
Konklusjon
Et studium av psykologi barn er ikke bare for psykologer, men det kan være nyttig for foreldre, omsorgspersoner og lærere. Forståelsen av barnepsykologi utvikling vil gjøre dem i stand til å identifisere utfordringene barna deres står overfor eller kan møte i fremtiden.
Vanlige spørsmål
Hva er barnepsykologi?
Barnepsykologi er et underfelt av menneskelig psykologi som fokuserer på barns utviklingsperiode og lærer om de mange faktorene som bidrar til og hindrer prosessen. Barnepsykologi utforsker hvordan hendelser i barndommen former voksen personlighet.
Hva er utviklings milepælene?
Utviklings milepæler er barnets vekstkurve som lar foreldrene se om barnets vekst er normal eller forsinket.
Hvordan kan foreldre støtte et barns gode psykologiske utvikling?
Foreldre kan støtte barnets gode psykologiske helse ved å:
- Følge med på utviklings milepæler og forsinkelser.
- Utvikle et trygt tilknytningsforhold til barnet ditt.
- Fremme læring og utvikling av kognitive ferdigheter.
- Sørge for et positivt miljø.
- Søke profesjonell hjelp.
Hvordan kan vi stoppe mobbing på skolen?
Skape bevissthet hos barna, og lære dem hvordan de skal rapportere mobbehendelser. Skoler og foreldre kan bli med i et antimobbeprogram for å fremme et mobbefritt miljø.
Hvem kan hjelpe med et barns utviklingsforsinkelse?
Hvis du har identifisert forsinkelser hos barnet ditt, er det viktig å gå til en barnelege. Det er riktig at vekstraten til barn kan variere, men det er avgjørende å få en ekspertvurdering og råd.
