- En barnepsykolog vurderer, diagnostiserer og behandler psykiske, emosjonelle, atferdsmessige og utviklingsrelaterte vansker hos barn og unge. Arbeidet har vanligvis et klinisk formål og skjer i samarbeid med barnet og familien.
- En barnesakkyndig har en annen rolle. Den sakkyndige foretar en faglig og uavhengig vurdering av forhold som er relevante for barnet og saken, for eksempel barnets behov og utvikling, omsorgssituasjon, foreldrenes omsorgsevne og eventuelle risikofaktorer.
- Kort sagt: En barnepsykolog er aktuell når barnet trenger utredning, behandling eller annen klinisk oppfølging. En barnesakkyndig er aktuell når det er behov for en uavhengig sakkyndig vurdering, for eksempel i en foreldretvist eller barnevernssak.
Hva er en barnepsykolog?
En barnepsykolog er en psykolog som arbeider med barn og unge og har særlig kompetanse på barns psykiske helse, utvikling og fungering. Psykologer kan videreutdanne seg til spesialist i barne- og ungdomspsykologi.
En spesialist i barne- og ungdomspsykologi har særskilt kompetanse i forebygging, utredning og behandling av psykiske vansker og lidelser hos barn og unge. Kunnskap om barns normalutvikling, utviklingspsykopatologi, mestring og hvordan familie og andre omgivelser påvirker barnets psykiske helse, står sentralt.
Arbeidet kan blant annet omfatte utredning av barnets psykiske helse og utvikling, diagnostiske vurderinger, behandling, foreldrerådgivning og -veiledning, familiebehandling og psykoedukasjon. Samarbeid med foreldre, andre fagpersoner, skole, barnehage og øvrige tjenester kan også være en viktig del av arbeidet.
Formålet er å forstå barnets vansker i lys av både individuelle og kontekstuelle forhold og bidra til bedre psykisk helse, utvikling og mestring.
Hva er en barnesakkyndig?
En barnesakkyndig er vanligvis en psykolog eller psykiater med særlig kompetanse på barns utvikling, psykiske helse, familierelasjoner og omsorgssituasjon. Den sakkyndiges oppgave er å foreta en faglig og uavhengig barnesakkyndig vurdering av spørsmål som gjelder barnet.
En barnesakkyndig kan blant annet oppnevnes av retten eller engasjeres privat av en part eller advokat. Hva den sakkyndige skal undersøke og vurdere, avhenger av mandatet og problemstillingene i den enkelte saken.
En barnesakkyndig kan blant annet vurdere:
- barnets utvikling, fungering og individuelle behov
- barnets omsorgssituasjon og relasjoner til foreldrene
- foreldrenes omsorgsevne og forståelse av barnets behov
- barnets synspunkter og hvordan disse skal forstås ut fra alder og modenhet
- samspillet mellom barnet og foreldrene
- beskyttelses- og risikofaktorer som kan ha betydning for barnet
I foreldretvister kan den sakkyndiges vurderinger gi retten et faglig grunnlag for spørsmål om blant annet foreldreansvar, fast bosted og samvær. I barnevernssaker kan sakkyndige vurderinger blant annet omhandle barnets omsorgssituasjon, utviklingsbehov og foreldrenes omsorgsevne.
Den barnesakkyndige avgjør ikke saken. Oppgaven er å utrede og belyse de faglige spørsmålene innenfor mandatet og gi en uavhengig sakkyndig vurdering som kan inngå i beslutningsgrunnlaget.
Hva er forskjellen på en barnepsykolog og en barnesakkyndig?
Barnepsykolog | Barnesakkyndig |
Arbeider klinisk med barn, unge og familier. | Arbeider med sakkyndige vurderinger, blant annet for domstolene, barnevernet eller på oppdrag fra private parter og advokater. |
Har fokus på barnets psykiske helse, utvikling, fungering og mestring. | Har fokus på spørsmålene som følger av mandatet og problemstillingene i den konkrete saken. |
Kan utrede, diagnostisere og behandle psykiske vansker og lidelser. | Utreder og foretar faglige vurderinger av forhold som er relevante for saken. |
Kan ha et behandlingsforhold til barnet og samarbeide tett med familien. | Skal opptre faglig uavhengig og har normalt ikke en behandlerrolle overfor barnet eller foreldrene i saken. |
Arbeider blant annet i spesialisthelsetjenesten, kommunale tjenester eller privat praksis. | Arbeider blant annet med saker etter barneloven og barnevernsloven. |
Hovedformålet er forebygging, utredning, behandling og oppfølging. | Hovedformålet er å utrede og belyse sakens faglige spørsmål innenfor mandatet. |
Arbeidet tar utgangspunkt i barnets kliniske behov. | Arbeidet tar utgangspunkt i mandatet, samtidig som barnets behov, situasjon og beste står sentralt i vurderingen. |
Når bør man kontakte en barnepsykolog?
Det kan være aktuelt å kontakte en barnepsykolog når et barn eller en ungdom har psykiske, emosjonelle, atferdsmessige eller utviklingsrelaterte vansker som påvirker trivsel, fungering eller utvikling. En barnepsykolog kan bidra med vurdering, utredning, behandling og veiledning til barnet og familien.
Det kan blant annet være aktuelt:
- når barnet viser tegn på angst, depresjon, vedvarende tristhet, sterk uro eller andre emosjonelle vansker
- ved atferdsvansker, betydelige konflikter, aggresjon eller utfordringer med følelsesregulering
- ved mistanke om nevroutviklingsforstyrrelser, som ADHD eller autismespekterforstyrrelse
- når det er bekymring for barnets utvikling, fungering eller mestring sammenlignet med det som forventes ut fra alder og utviklingsnivå
- ved skolevegring, konsentrasjonsvansker, lærevansker eller andre utfordringer som påvirker barnets skolehverdag
- når barnet strever med vennskap, sosial fungering, mobbing eller andre relasjonelle utfordringer
- ved sorg, belastende livshendelser, traumer, vold eller overgrep
- når vansker i familien eller omsorgssituasjonen påvirker barnets psykiske helse og utvikling
- når foreldre har behov for veiledning for bedre å forstå og møte barnets behov
Det er ikke nødvendig at barnet har en kjent diagnose før man søker hjelp. Ved vedvarende bekymring for barnets psykiske helse, utvikling eller fungering kan en psykologisk vurdering bidra til å avklare barnets behov og hvilken oppfølging som kan være hensiktsmessig.
Når er en vurdering fra en barnesakkyndig relevant?
En barnesakkyndig vurdering kan være relevant når det er behov for en uavhengig faglig vurdering av barnets situasjon, behov eller omsorgssituasjon. Dette kan være aktuelt i foreldretvister, barnevernssaker og andre saker der spørsmål om barnets omsorg, utvikling og beste står sentralt.
En barnesakkyndig vurdering kan blant annet være relevant:
- ved uenighet eller tvist om foreldreansvar, fast bosted eller samvær
- når det er behov for en uavhengig vurdering av barnets behov, omsorgssituasjon eller foreldrenes omsorgsevne
- i konfliktfylte foreldretvister der barnets situasjon og hvordan barnet påvirkes av konflikten, trenger nærmere faglig belysning
- når barnevernet har bekymring for barnets omsorgssituasjon, utvikling eller sikkerhet
- når det foreligger opplysninger eller bekymringer om vold, rusproblemer, psykiske vansker, omsorgssvikt eller andre forhold som kan innebære risiko for barnet
- når en part eller advokat ønsker en privat sakkyndig vurdering av bestemte faglige spørsmål i en pågående eller mulig foreldretvist eller barnevernssak
Hva den barnesakkyndige skal undersøke og vurdere, avhenger av mandatet i den enkelte saken. Den sakkyndiges oppgave er ikke å avgjøre saken, men å belyse relevante faglige problemstillinger og bidra til et bedre beslutningsgrunnlag med barnets behov og beste som et sentralt utgangspunkt.
Står du i en foreldretvist eller barnevernssak og vurderer om en uavhengig sakkyndig vurdering kan være relevant? |
Hva gjør egentlig en barnesakkyndig?
En barnesakkyndig utreder og vurderer faglige spørsmål som gjelder barnet og familien. Hva den sakkyndige skal undersøke, avhenger av mandatet og problemstillingene i den enkelte saken. Formålet er å gi en faglig og uavhengig sakkyndig vurdering som kan bidra til å belyse barnets situasjon, behov og beste.
En sakkyndig utredning kan blant annet omfatte samtaler med foreldre og barn, observasjoner, gjennomgang av dokumenter og innhenting av opplysninger fra relevante instanser.
Samtaler med foreldrene
Den barnesakkyndige kan gjennomføre samtaler med foreldrene for å få frem deres beskrivelser av barnet, familiesituasjonen, omsorgen og de spørsmålene som er relevante for mandatet.
Samtalene gir også den sakkyndige anledning til å undersøke foreldrenes forståelse av barnets behov, utvikling og situasjon.
Vurdering av foreldrenes omsorgsevne
Når dette er relevant for mandatet, kan den barnesakkyndige vurdere foreldrenes omsorgsevne. Det kan blant annet innebære en vurdering av foreldrenes evne til å forstå og ivareta barnets behov for trygghet, omsorg, emosjonell støtte, utvikling og en forutsigbar hverdag.
Vurderingen må ses i sammenheng med det enkelte barnets individuelle behov og forutsetninger.
Samtaler med barnet
Når det er relevant og forsvarlig, kan den barnesakkyndige snakke med barnet. Samtalen tilpasses barnets alder, modenhet, utviklingsnivå og kommunikative forutsetninger.
Barnet skal få anledning til å uttrykke sine erfaringer, tanker og synspunkter uten å bli gjort ansvarlig for utfallet av saken. Den sakkyndige skal ikke be barnet om å velge mellom foreldrene eller ta ansvar for beslutninger som tilhører de voksne eller beslutningsorganet.
Observasjon av barnet og samspillet
Den barnesakkyndige kan observere barnet sammen med en eller begge foreldrene når dette er relevant for mandatet. Observasjon kan bidra med informasjon om blant annet samspill, kommunikasjon, sensitivitet, følelsesmessig tilgjengelighet og hvordan foreldrene møter barnets behov og signaler.
I enkelte saker kan observasjon også gjennomføres i andre relevante omgivelser, dersom dette er faglig begrunnet.
Innhenting og gjennomgang av informasjon
Den barnesakkyndige kan gjennomgå relevante dokumenter og, når det foreligger nødvendig rettslig grunnlag eller samtykke, innhente opplysninger fra eksempelvis skole, barnehage, helsetjenesten, barnevernet eller andre instanser som kjenner barnet og familien.
Opplysningene vurderes sammen med informasjon fra samtaler, observasjoner og øvrige kilder. Den sakkyndige skal gjøre en selvstendig faglig vurdering av informasjonen som foreligger.
Utarbeidelse av sakkyndigrapport
Når oppdraget innebærer en skriftlig utredning, kan den barnesakkyndige utarbeide en sakkyndigrapport. Rapporten beskriver vanligvis mandatet, hvilke opplysninger og metoder vurderingen bygger på, relevante funn og den sakkyndiges faglige vurderinger og konklusjoner.
Den sakkyndige avgjør ikke saken. Rapporten inngår som en del av beslutningsgrunnlaget sammen med sakens øvrige opplysninger og bevis.
Gir en barnesakkyndig behandling?
Som hovedregel er ikke den barnesakkyndiges oppgave å gi behandling eller terapi til barnet eller foreldrene som inngår i den samme sakkyndige utredningen. Rollen er å foreta en faglig og uavhengig vurdering innenfor rammene av oppdraget.
Dette skiller sakkyndigrollen fra behandlerrollen. En barnepsykolog eller barne- og ungdomspsykiater som møter barnet som pasient, har et klinisk formål knyttet til utredning, behandling og oppfølging. Den barnesakkyndiges oppgave er derimot å undersøke og vurdere de spørsmålene som følger av mandatet.
Hvem kan oppnevne eller engasjere en barnesakkyndig?
En barnesakkyndig kan blant annet oppnevnes av retten eller engasjeres privat av en forelder, annen part eller advokat. Rollen, mandatet og rammene for oppdraget vil variere avhengig av hvem som har gitt oppdraget og hvilken type sak det gjelder.
Rettsoppnevnt barnesakkyndig
I foreldretvister kan retten oppnevne en sakkyndig for å bistå i saken. Den sakkyndige arbeider innenfor rammene retten fastsetter og skal opptre faglig uavhengig.
I saker etter barneloven kan sakkyndige blant annet benyttes som ledd i saksbehandlingen etter barneloven § 61. Den konkrete rollen og oppgavene til den sakkyndige avhenger av rettens mandat og hvor saken befinner seg i prosessen.
Privat engasjert barnesakkyndig
En forelder, annen part eller advokat kan engasjere en barnesakkyndig privat for å få en uavhengig faglig vurdering av bestemte problemstillinger i saken. Dette kan være aktuelt både før en rettslig prosess og mens en foreldretvist eller barnevernssak pågår.
Den privat engasjerte sakkyndige skal opptre faglig uavhengig, selv om oppdraget og honoraret kommer fra én av partene. Vurderingene skal bygge på et tydelig mandat, relevant informasjon og anerkjente faglige metoder.
En privat sakkyndig vurdering kan bidra til å belyse barnets situasjon, behov, omsorgssituasjon, foreldrenes omsorgsevne eller andre spørsmål som er relevante for saken. Dersom det utarbeides en sakkyndigrapport som skal benyttes i en rettslig prosess, kan det gjelde særskilte krav til rapporten og kvalitetssikring.
Vurderer du å engasjere en privat barnesakkyndig
- Ta kontakt for en innledende samtale om saken og for å avklare om en uavhengig sakkyndig vurdering kan være relevant. Vi tilbyr konsultasjoner både digitalt og ved vår klinikk i Oslo.
Hva inneholder en sakkyndigrapport?
En sakkyndigrapport er en skriftlig fremstilling av den sakkyndiges utredning og faglige vurderinger. Rapportens innhold og omfang avhenger av mandatet og problemstillingene i den enkelte saken.
En sakkyndigrapport vil vanligvis inneholde:
- en beskrivelse av mandatet og spørsmålene den sakkyndige er bedt om å vurdere
- relevant bakgrunnsinformasjon om barnet, foreldrene og familiesituasjonen
- en redegjørelse for hvilke dokumenter og øvrige opplysninger den sakkyndige har gjennomgått
- en beskrivelse av metodene som er benyttet, for eksempel samtaler, observasjoner og eventuelle andre faglige vurderingsmetoder
- relevante opplysninger og funn fra utredningen
- vurdering av barnets behov, omsorgssituasjon og andre forhold som omfattes av mandatet
- vurdering av eventuelle risiko- og beskyttelsesfaktorer
- den sakkyndiges faglige drøftelse og konklusjoner knyttet til spørsmålene i mandatet
Det skal være tydelig hva som er faktiske opplysninger, hva som kommer fra ulike kilder, og hva som er den sakkyndiges egne faglige vurderinger. Målet er å gi et transparent og faglig begrunnet grunnlag for å forstå den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner.
Hva er rollen til Barnesakkyndig kommisjon?
Barnesakkyndig kommisjon (BSK) er et uavhengig organ som kvalitetssikrer sakkyndige rapporter i saker etter barneloven og barnevernsloven når rapportene omfattes av reglene om kommisjonsbehandling.
Kommisjonens oppgave er ikke å foreta en ny utredning av barnet eller familien, eller å avgjøre saken. Den vurderer den sakkyndiges arbeid og rapport, blant annet om mandatet er tilstrekkelig besvart, om metodebruken er relevant og faglig begrunnet, og om det er sammenheng mellom opplysningene i saken, de faglige vurderingene og konklusjonene.
Etter gjennomgangen avgir Barnesakkyndig kommisjon en skriftlig uttalelse. Kommisjonen kan ha ingen vesentlige merknader til rapporten eller påpeke forhold som bør avklares, utdypes eller korrigeres.
Kommisjonens uttalelse inngår i grunnlaget for den videre behandlingen av saken. Det er retten eller annet kompetent beslutningsorgan som vurderer hvilken vekt den sakkyndige rapporten skal få sammen med sakens øvrige opplysninger og bevis.
Hvordan vurderer en barnesakkyndig barnets beste?
Barnets beste er et grunnleggende hensyn i saker som berører barn. Den barnesakkyndiges oppgave er å belyse de psykologiske, utviklingsmessige og omsorgsmessige forholdene som er relevante for barnet og for mandatet i den enkelte saken.
Det finnes ikke én metode som alene kan avgjøre hva som er best for et barn. Den sakkyndige vil derfor vanligvis bygge vurderingen på flere informasjonskilder og metoder. Avhengig av mandatet kan dette blant annet omfatte samtaler med barnet og foreldrene, observasjon av samspill, gjennomgang av dokumenter og opplysninger fra andre personer eller instanser som kjenner barnet.
Den sakkyndige kan blant annet vurdere:
- barnets alder, utvikling og individuelle behov
- barnets psykiske og emosjonelle fungering
- barnets omsorgssituasjon og behov for trygghet og stabilitet
- barnets relasjoner til foreldre, søsken og andre viktige omsorgspersoner
- foreldrenes evne til å forstå og ivareta barnets behov
- barnets egne synspunkter, sett i lys av alder og modenhet
- risiko- og beskyttelsesfaktorer
- hvordan ulike løsninger kan forventes å påvirke barnet på kort og lang sikt
Når barnet skal høres, skal samtalen tilpasses barnets alder, modenhet, utviklingsnivå og kommunikative forutsetninger. Barnets synspunkter er viktige, men barnet skal ikke gjøres ansvarlig for å avgjøre saken eller velge mellom foreldrene.
Den sakkyndige sammenstiller informasjonen og foretar en faglig vurdering innenfor rammene av mandatet. Det er beslutningsorganet – ikke den sakkyndige – som foretar den endelige rettslige vurderingen av barnets beste.
Hva kan ikke en barnesakkyndig gjøre?
Det er viktig å skille mellom den barnesakkyndiges rolle og rollen til retten, barnevernet, advokater og behandlere.
En barnesakkyndig:
- avgjør ikke utfallet av saken
- skal ikke opptre som advokat eller representant for en av partene
- skal opptre faglig uavhengig, også når den sakkyndige er privat engasjert av én av partene
- skal holde seg innenfor mandatet og eget kompetanseområde
- skal ikke overta beslutningsansvaret som ligger hos retten eller annet kompetent beslutningsorgan
- har som utgangspunkt ikke en behandlerrolle overfor barnet eller foreldrene i den samme sakkyndige utredningen
Den sakkyndiges oppgave er å undersøke, analysere og belyse relevante faglige problemstillinger. Vurderingene inngår deretter som en del av det samlede beslutningsgrunnlaget.
Barnepsykolog eller barnesakkyndig – hvem trenger du?
Om du trenger en barnepsykolog eller en barnesakkyndig, avhenger først og fremst av formålet.
Dersom barnet har psykiske, emosjonelle, atferdsmessige eller utviklingsrelaterte vansker og trenger utredning, behandling eller klinisk oppfølging, er en barnepsykolog eller annet relevant helsepersonell vanligvis riktig sted å starte.
Dersom det derimot er behov for en uavhengig faglig vurdering av barnets situasjon i forbindelse med en foreldretvist, barnevernssak eller annen sak der barnets omsorgssituasjon og behov står sentralt, kan en barnesakkyndig være relevant.
Rollene har dermed forskjellige formål: Barnepsykologen arbeider først og fremst med barnets psykiske helse og behandling, mens den barnesakkyndige utreder og vurderer faglige spørsmål innenfor et konkret mandat.
Er du usikker på om en privat sakkyndig vurdering er relevant i din sak? Bestill en gratis 10-minutters samtale med vår barnesakkyndige for en innledende avklaring av hva vi eventuelt kan bistå med.
Ofte stilte spørsmål
Ja. En psykolog med relevant kompetanse og erfaring kan arbeide som barnesakkyndig. Sakkyndigarbeid krever kompetanse som er relevant for mandatet og problemstillingene som skal vurderes.
Det er samtidig viktig å skille mellom behandlerrollen og sakkyndigrollen. En psykolog som har eller har hatt et behandlingsforhold til barnet eller familien, kan møte habilitetsmessige og faglige problemstillinger dersom vedkommende senere skal opptre som uavhengig sakkyndig i samme sak.
Hvordan en sakkyndig vurdering gjennomføres, avhenger av mandatet og den enkelte saken. Det finnes derfor ikke én fast fremgangsmåte som benyttes i alle saker.
Utredningen kan blant annet omfatte samtaler med foreldrene, samtaler med barnet, observasjon av samspill, gjennomgang av relevante dokumenter og innhenting av opplysninger fra andre personer eller instanser.
Den sakkyndige sammenholder informasjon fra de ulike kildene og foretar faglige vurderinger av spørsmålene i mandatet. Dersom oppdraget innebærer en skriftlig utredning, avsluttes arbeidet vanligvis med en sakkyndigrapport.
I en foreldretvist kan den barnesakkyndige bidra til å belyse forhold som er relevante for barnets situasjon og beste. Hva som konkret skal vurderes, bestemmes av mandatet.
Dette kan blant annet omfatte barnets utvikling og behov, foreldrenes omsorgsevne, barnets relasjoner og tilknytning, barnets egne synspunkter, foreldresamarbeidet og eventuelle risiko- og beskyttelsesfaktorer.
En sakkyndigrapport kan inngå som en del av rettens beslutningsgrunnlag i spørsmål om blant annet foreldreansvar, fast bosted og samvær. Den sakkyndige avgjør imidlertid ikke hvordan saken skal løses.
En barnesakkyndig må ha faglig kompetanse som er relevant for oppdraget og spørsmålene som skal vurderes. Psykologer og psykiatere er blant faggruppene som kan utføre barnesakkyndige oppdrag.
I mange saker vil det være viktig med særskilt kompetanse og erfaring innen blant annet barns utvikling og psykiske helse, familierelasjoner, omsorgsevne, risiko- og beskyttelsesfaktorer og sakkyndig arbeid. Hvilken kompetanse som er nødvendig, må vurderes ut fra mandatet og den konkrete saken.
Ja. Barnesakkyndig.no tilbyr innledende konsultasjoner digitalt, i tillegg til fysiske konsultasjoner ved vår klinikk i Oslo.
Om selve sakkyndigarbeidet kan gjennomføres helt eller delvis digitalt, må vurderes ut fra mandatet, problemstillingene i saken og hvilke undersøkelser som er nødvendige for å gjennomføre en faglig forsvarlig vurdering.
Trykk her for å bestille time
