-
En privat sakkyndig vurdering av barn er en uavhengig faglig vurdering som bestilles uten at den sakkyndige er oppnevnt av retten. Oppdraget kan blant annet være aktuelt når foreldre eller advokater ønsker en vurdering av et avgrenset faglig spørsmål, en gjennomgang av tidligere sakkyndig arbeid eller en selvstendig vurdering av barnets behov og omsorgssituasjon.
- Den sakkyndiges oppgave er ikke å argumentere for den som betaler for oppdraget. Oppgaven er å foreta en faglig, balansert og etterprøvbar vurdering innenfor mandatet som er gitt.
Hva er en privat sakkyndig vurdering av barn?
En privat sakkyndig vurdering er en faglig vurdering utført på oppdrag fra en privat part, en advokat eller annen oppdragsgiver, uten at den sakkyndige er oppnevnt av retten.
Avhengig av mandatet kan vurderingen omhandle blant annet:
- barnets utvikling og behov
- barnets omsorgssituasjon
- foreldrefungering og omsorgskompetanse
- samspill mellom barn og foreldre
- barnets psykiske helse
- risiko- og beskyttelsesfaktorer
- konsekvenser av ulike omsorgs- eller samværsordninger
- gjennomgang og vurdering av tidligere sakkyndig arbeid
Hva som faktisk skal undersøkes, bestemmes av mandatet og hva som er faglig forsvarlig å konkludere om på bakgrunn av tilgjengelig informasjon.
Hva innebærer en privat sakkyndig vurdering?
Det finnes ikke én standardprosedyre som passer alle saker.
En omfattende vurdering kan innebære dokumentgjennomgang, samtaler med foreldrene, samtale med barnet, observasjon av samspill og innhenting av relevante komparentopplysninger. I enkelte saker kan standardiserte kartleggings- eller vurderingsverktøy være relevante.
I andre saker er mandatet langt mer avgrenset. Oppdraget kan for eksempel bestå i å gjennomgå en allerede foreliggende sakkyndig rapport og vurdere metode, faglig grunnlag og sammenhengen mellom premisser og konklusjoner.
Metoden må derfor tilpasses spørsmålet den sakkyndige faktisk skal besvare.
Hvem kan utføre en privat sakkyndig vurdering?
Sakkyndig arbeid i saker som gjelder barn krever relevant fagkompetanse og erfaring med problemstillingene som skal vurderes.
Psykologer og leger med relevant spesialistkompetanse kan utføre sakkyndige oppdrag innenfor sitt kompetanseområde. Ved valg av sakkyndig bør det også vurderes om vedkommende har særskilt erfaring med barn, familier, psykisk helse, foreldrefungering og den typen sak saken gjelder.
For oppdrag etter barneloven og barnevernsloven finnes det også et offentlig register over sakkyndige som har gjennomført særskilt utdanningsprogram for sakkyndig arbeid.
For oppdrag etter barneloven og barnevernsloven finnes det også et offentlig register over sakkyndige som har gjennomført særskilt utdanningsprogram for sakkyndig arbeid.
På barnesakkyndig.no tilbys private sakkyndige vurderinger og faglige second opinions i saker som gjelder barn og familier.
Hva er forskjellen mellom en privat og en rettsoppnevnt sakkyndig?
Den viktigste forskjellen ligger i hvem som gir oppdraget og hvordan oppdraget inngår i saken.
Rettsoppnevnt sakkyndig | Privat sakkyndig |
Oppnevnes av retten | Engasjeres av en part, advokat eller annen oppdragsgiver |
Mandatet fastsettes av retten | Mandatet avtales med oppdragsgiveren |
Arbeider som rettens sakkyndige | Arbeider på privat oppdrag |
Kan gjennomføre undersøkelser innenfor rettens mandat | Kan bare undersøke det som er praktisk, rettslig og faglig tilgjengelig |
Honoreres etter reglene som gjelder for rettens oppdrag | Honoreres normalt av oppdragsgiveren |
Felles for begge roller er kravet til faglig uavhengighet.
At en sakkyndig er privat engasjert, innebærer ikke at vedkommende skal argumentere for oppdragsgiverens ønskede resultat. Den sakkyndige må kunne komme til konklusjoner som også går oppdragsgiveren imot dersom det er dette det faglige materialet tilsier.
Når kan en privat sakkyndig vurdering være relevant?
En privat vurdering kan være særlig aktuell når det foreligger et konkret faglig spørsmål som ikke er tilstrekkelig belyst.
Ved behov for en second opinion
En forelder eller advokat kan ønske en uavhengig vurdering av tidligere sakkyndig arbeid.
Det kan eksempelvis være spørsmål om:
- relevante opplysninger er tilstrekkelig vurdert
- metodevalget er egnet
- alternative forklaringer er drøftet
- faktiske opplysninger og faglige vurderinger er tydelig skilt
- konklusjonene har tilstrekkelig støtte i undersøkelsesmaterialet
En second opinion innebærer ikke nødvendigvis at hele undersøkelsen gjennomføres på nytt.
Ved konflikt om samvær eller bosted
I enkelte foreldretvister kan det være behov for nærmere faglig vurdering av barnets utviklingsbehov, fungering, relasjoner eller reaksjoner knyttet til foreldrekonflikten.
En privat sakkyndig kan bidra med et faglig perspektiv på slike spørsmål, men avgjør ikke hvilken samværs- eller bostedsordning retten skal velge.
Ved bekymring for barnets omsorgssituasjon
Når det foreligger konkrete spørsmål om omsorgssituasjonen, kan en sakkyndig vurdering bidra til å undersøke risiko- og beskyttelsesfaktorer og barnets behov.
Det er viktig at mandatet er konkret. En sakkyndig vurdering bør ikke brukes til å lete etter argumenter for en allerede bestemt konklusjon.
I barnevernssaker
En privat sakkyndig vurdering kan i enkelte barnevernssaker bidra med en supplerende faglig vurdering av spørsmål knyttet til eksempelvis barnets fungering, foreldrefungering, samspill, risiko, beskyttelsesfaktorer eller endringspotensial.
Hva den private sakkyndige faktisk kan undersøke, avhenger blant annet av tilgang til barnet, foreldrene og relevant dokumentasjon.
Når barnets psykiske helse er en sentral problemstilling
Psykiske symptomer hos et barn kan ha flere mulige forklaringer.
Når barnets psykiske helse står sentralt i en foreldretvist eller barnevernssak, kan det derfor være viktig å skille mellom en klinisk utredning med behandlingsformål og en sakkyndig vurdering med et bestemt mandat.
I noen saker kan ordinær helsehjelp være mer hensiktsmessig enn en sakkyndig undersøkelse.
Seks situasjoner hvor en privat sakkyndig vurdering kan vurderes
En privat vurdering kan være aktuell dersom:
- du ønsker en uavhengig faglig vurdering av en eksisterende sakkyndig rapport
- sentrale problemstillinger etter ditt eller advokatens syn ikke er tilstrekkelig belyst
- det foreligger et konkret faglig spørsmål før eller under en rettslig prosess
- saken omfatter kompliserte spørsmål om eksempelvis vold, rus, psykisk helse eller omsorgssvikt
- det er behov for en avgrenset second opinion
- barnets fungering eller behov står sentralt, men ikke er tilstrekkelig faglig undersøkt
Det avgjørende er ikke om man er uenig i en tidligere konklusjon. Spørsmålet er om det finnes et reelt faglig behov for ytterligere utredning eller vurdering.
Hvordan foregår en privat sakkyndig vurdering?
Prosessen tilpasses mandatet og saken.
1. Avklaring av mandat
Før arbeidet begynner, bør det avklares nøyaktig hvilke spørsmål den sakkyndige skal besvare.
Et presist mandat reduserer risikoen for unødvendig omfattende undersøkelser og gjør rapportens konklusjoner lettere å etterprøve.
2. Dokumentgjennomgang
Relevant dokumentasjon kan blant annet omfatte:
- tidligere sakkyndige rapporter
- rettslige dokumenter
- dokumenter fra barneverntjenesten
- helseopplysninger
- opplysninger fra skole eller barnehage
- andre relevante faglige vurderinger
Den sakkyndige må samtidig være oppmerksom på dokumentenes opprinnelse, formål og mulige begrensninger.
3. Samtaler med foreldrene
Når mandatet tilsier det, gjennomføres samtaler med foreldrene.
Samtalene kan omhandle blant annet barnets utviklingshistorie, foreldrenes forståelse av barnet, omsorgspraksis, samarbeid, konflikter, belastninger og ressurser.
4. Samtale med barnet
Dersom det er relevant og forsvarlig, kan den sakkyndige snakke med barnet.
Samtalen skal tilpasses barnets alder, modenhet, språk og utviklingsnivå. Det benyttes åpne og minst mulig ledende spørsmål, og barnet skal ikke plasseres i en situasjon hvor det opplever ansvar for utfallet av foreldrenes konflikt.
Barnets uttalelser må forstås i lys av alder, utvikling, kontekst og øvrige opplysninger i saken.
5. Observasjon
Observasjon av samspill mellom barn og foreldre kan inngå når dette er relevant for mandatet.
Observasjon gir informasjon om hvordan barnet og forelderen samhandler i den aktuelle situasjonen, men må fortolkes med varsomhet. En enkelt observasjon gir ikke nødvendigvis et representativt bilde av relasjonen over tid.
6. Komparentopplysninger
Når det er relevant og nødvendige samtykker eller annet rettslig grunnlag foreligger, kan opplysninger innhentes fra eksempelvis skole, barnehage, helsepersonell eller andre som kjenner barnet.
7. Standardiserte metoder
Standardiserte intervjuer, spørreskjemaer eller andre kartleggingsverktøy kan benyttes når de er relevante for problemstillingen.
Slike verktøy er hjelpemidler og må fortolkes sammen med øvrig informasjon. De erstatter ikke en samlet klinisk og sakkyndig vurdering.
8. Samlet faglig vurdering
Den sakkyndige sammenholder informasjon fra de ulike kildene og vurderer blant annet hvor godt opplysningene samsvarer, hvilke alternative forklaringer som finnes og hvor sikkert det er mulig å konkludere.
Også usikkerhet og begrensninger ved undersøkelsen bør fremgå.
9. Skriftlig rapport
Når oppdraget omfatter rapport, bør det være mulig å forstå:
- hvilket mandat den sakkyndige har hatt
- hvilket materiale som er gjennomgått
- hvilke undersøkelser som er gjennomført
- hvilke faktiske opplysninger vurderingen bygger på
- hvilke faglige vurderinger som er gjort
- hvilke begrensninger som foreligger
- hvordan konklusjonene følger av undersøkelsesmaterialet
Dette gjør vurderingen mer transparent og etterprøvbar.
Kan en privat sakkyndig rapport brukes i retten?
Ja. En privat sakkyndig rapport kan fremlegges som bevis dersom de prosessuelle vilkårene er oppfylt.
At rapporten er privat bestilt innebærer ikke i seg selv at innholdet er uten betydning. Retten foretar sin egen bevisvurdering.
Det kan blant annet ha betydning hvilken kompetanse den sakkyndige har, mandatets utforming, hvilket materiale vedkommende har hatt tilgang til, metodene som er benyttet og hvor godt konklusjonene er begrunnet.
En privat sakkyndig erstatter samtidig ikke en sakkyndig som retten selv har oppnevnt.
Hvor mye koster en privat sakkyndig vurdering?
Det finnes ingen standardpris for private sakkyndige vurderinger.
Kostnaden avhenger blant annet av:
- mandatets omfang
- dokumentmengden
- antall samtaler
- behovet for observasjon
- eventuelle komparentsamtaler
- reisevirksomhet
- om det skal utarbeides skriftlig rapport
- eventuell deltakelse i rettsmøte eller hovedforhandling
En avgrenset dokumentgjennomgang vil derfor kunne ha et helt annet omfang enn en full sakkyndig utredning.
Før oppdraget starter bør mandat, timepris, forventet omfang og faktureringsmåte avklares skriftlig.
Vanlige misoppfatninger om private sakkyndige vurderinger
«En privat sakkyndig skal argumentere for meg»
Nei.
Oppdragsgiveren bestemmer hvilke faglige spørsmål som ønskes undersøkt, men ikke hvilke svar den sakkyndige skal komme frem til.
Faglig uavhengighet er grunnleggende for rapportens troverdighet.
«En privat rapport har automatisk mindre verdi fordi jeg har betalt for den»
Ikke nødvendigvis.
Retten vurderer bevisene i saken. At en rapport er privat bestilt er relevant kontekst, men rapportens faglige kvalitet, metode, informasjonsgrunnlag, uavhengighet og etterprøvbarhet er sentrale forhold ved vurderingen av hvilken betydning den bør få.
«Den sakkyndige bestemmer hva som skal skje med barnet»
Nei.
Den sakkyndige gir faglige vurderinger innenfor sitt mandat. Det er retten eller den aktuelle beslutningsmyndigheten som treffer avgjørelsen.
«Enhver psykolog eller psykiater kan vurdere enhver barnesak»
Formell profesjonskompetanse alene betyr ikke nødvendigvis at man har kompetanse til å besvare alle typer sakkyndige spørsmål.
Den sakkyndiges kompetanse bør være relevant for det konkrete mandatet.
Formell profesjonskompetanse alene betyr ikke nødvendigvis at man har kompetanse til å besvare alle typer sakkyndige spørsmål.
«Mer utredning er alltid bedre»
Nei.
Ytterligere undersøkelser kan være unødvendige dersom saken allerede er tilstrekkelig belyst. For barn kan gjentatte samtaler og undersøkelser dessuten være belastende.
Sakkyndig arbeid bør derfor være målrettet og stå i et rimelig forhold til problemstillingen.
Hvordan bør man forberede seg?
Før du bestiller en privat sakkyndig vurdering, bør du først avklare hvilket spørsmål du faktisk ønsker besvart.
Samle relevant dokumentasjon og diskuter gjerne med advokaten hvilken betydning en ytterligere faglig vurdering kan ha for saken.
Dersom barnet skal snakke med den sakkyndige, kan barnet få enkel og alderstilpasset informasjon om hva som skal skje. Barnet bør imidlertid ikke instrueres i hva det skal si.
Det er også viktig å gi den sakkyndige tilgang til relevant informasjon som ikke nødvendigvis støtter ditt eget syn. En vurdering basert på et ensidig informasjonsgrunnlag kan få betydelige faglige begrensninger.
Når er en privat sakkyndig vurdering kanskje ikke nødvendig?
En ny sakkyndig vurdering er ikke automatisk hensiktsmessig fordi man er uenig i en tidligere vurdering.
Det kan være mindre grunn til ytterligere utredning dersom:
- problemstillingen allerede er grundig og forsvarlig undersøkt
- det ikke foreligger et konkret faglig spørsmål som krever sakkyndig kompetanse
- ytterligere undersøkelser vil belaste barnet uten å tilføre vesentlig ny informasjon
- ordinære helse-, skole- eller hjelpetjenester er bedre egnet
- kostnaden og omfanget ikke står i rimelig forhold til hva vurderingen kan tilføre saken
En avgrenset gjennomgang av eksisterende dokumentasjon kan i enkelte tilfeller være mer hensiktsmessig enn en helt ny undersøkelse.
Faglig perspektiv
En god privat sakkyndig vurdering kjennetegnes ikke av at den støtter den som har bestilt den.
Tvert imot ligger vurderingens verdi i at den sakkyndige er villig til å undersøke alternative forklaringer, synliggjøre usikkerhet og komme til den konklusjonen det samlede materialet gir grunnlag for – også når denne ikke samsvarer med oppdragsgiverens forventninger.
Det er nettopp denne uavhengigheten som gir sakkyndig arbeid faglig troverdighet.
Konklusjon
En privat sakkyndig vurdering av barn kan være nyttig når det foreligger et konkret og relevant faglig spørsmål som trenger nærmere vurdering.
Det kan dreie seg om en second opinion, gjennomgang av en tidligere sakkyndig rapport, vurdering av barnets behov eller en mer omfattende undersøkelse av forhold som står sentralt i en foreldretvist eller barnevernssak.
En privat sakkyndig skal imidlertid ikke fungere som partens faglige talsperson.
Målet er en selvstendig, balansert og etterprøvbar vurdering hvor barnets behov og barnets beste står sentralt.
Dersom du vurderer å innhente en privat sakkyndig vurdering, kan en innledende konsultasjon brukes til å avklare problemstillingen, hvilket mandat som eventuelt er hensiktsmessig og om en sakkyndig vurdering faktisk er riktig tiltak i din sak.
Ofte stilte spørsmål
En forelder eller annen privat part kan engasjere en sakkyndig. Advokater kan også formidle eller bistå med etableringen av et privat sakkyndig oppdrag på vegne av klienten.
Det avhenger av mandatet. En avgrenset dokumentgjennomgang kan gjennomføres betydelig raskere enn en omfattende vurdering med flere samtaler, observasjoner, komparentopplysninger og rapportskriving.
Utredningen kan blant annet omfatte samtaler med foreldrene, samtaler med barnet, observasjon av samspill, gjennomgang av relevante dokumenter og innhenting av opplysninger fra andre personer eller instanser.
Den sakkyndige sammenholder informasjon fra de ulike kildene og foretar faglige vurderinger av spørsmålene i mandatet. Dersom oppdraget innebærer en skriftlig utredning, avsluttes arbeidet vanligvis med en sakkyndigrapport.
Tidsrammen bør derfor avtales konkret ved oppstart.
Det finnes ingen fast pris. Kostnaden avhenger av arbeidets omfang, og bør avtales med den sakkyndige før oppdraget starter.
Ja, en privat sakkyndig rapport kan fremlegges som bevis når de prosessuelle vilkårene er oppfylt. Retten vurderer rapporten sammen med øvrige bevis i saken.
Nei. Den sakkyndige gir en faglig vurdering. Den sakkyndige avgjør ikke saken.
Ja. Sakkyndige kan komme til forskjellige vurderinger. Ved faglig uenighet bør det fremgå hvilke opplysninger, metoder og faglige resonnementer som ligger til grunn for forskjellen.
Nei. Det avhenger av mandatet. Ved enkelte oppdrag kan dokumentgjennomgang være tilstrekkelig, mens andre problemstillinger krever direkte undersøkelse av barnet. Unødvendige undersøkelser av barn bør unngås.
Trykk her for å bestille time
