Svar på første boks
- Hvis barnevernet kontakter deg, betyr det ikke automatisk at du har gjort noe galt eller at barnet ditt står i fare for å bli tatt ut av hjemmet. I de fleste tilfeller betyr det at barnevernet har mottatt en bekymringsmelding og er lovpålagt å vurdere om barnet kan ha behov for hjelp, støtte eller beskyttelse. En undersøkelse fra barnevernet er derfor først og fremst en kartlegging av barnets situasjon, ikke en konklusjon om at foreldrene har sviktet omsorgen.
Viktige konklusjoner
- At barnevernet kontakter deg betyr ikke nødvendigvis at du har gjort noe galt.
- Foreldre har lovfestede rettigheter, blant annet rett til informasjon, medvirkning, innsyn og juridisk bistand i ulike deler av saken.
- Alle vurderinger skal bygge på prinsippet om barnets beste.
- Barnevernet vurderer barnets omsorgssituasjon, trygghet, utvikling og foreldrenes omsorgsevne.
- Å møte prosessen rolig, samarbeidsvillig og med barnets behov i fokus bidrar ofte til en bedre og mer effektiv saksbehandling.
- God dokumentasjon av viktige hendelser, kommunikasjon og relevante opplysninger kan være nyttig dersom det oppstår uenighet om faktum.
- I saker hvor det er faglig uenighet eller komplekse spørsmål om omsorgsevne, tilknytning eller barnets behov, kan en uavhengig sakkyndig vurdering bidra med en objektiv faglig vurdering.
Når barnevernet kontakter deg: Forstå dine rettigheter og ansvar
Det kan oppleves både skremmende og overveldende å motta en telefon eller et brev fra barnevernet. Mange foreldre frykter umiddelbart at de står i fare for å miste barnet sitt, eller at noen allerede har konkludert med at de ikke er gode nok omsorgspersoner. Slike reaksjoner er naturlige. I de fleste tilfeller gjenspeiler de imidlertid ikke hvor saken faktisk befinner seg.
En første henvendelse fra barnevernet betyr som regel ikke at det er truffet noen beslutning eller konkludert med at barnet lever under uakseptable omsorgsforhold. Vanligvis innebærer den at barnevernet har mottatt en bekymringsmelding og, i henhold til barnevernsloven, har plikt til å vurdere om det er behov for å åpne en undersøkelsessak. Formålet er å avklare om barnet har behov for hjelp, støtte eller beskyttelse.
For foreldre er det viktig å forstå både sine rettigheter og sitt ansvar fra første stund. Kunnskap om hvordan en barnevernssak behandles, hvilke rettigheter du har underveis, og hva barnevernet faktisk vurderer, gjør det lettere å møte prosessen på en rolig, konstruktiv og informert måte.
Det er helt normalt å kjenne på sjokk, frykt eller usikkerhet når barnevernet tar kontakt. Det viktigste er imidlertid hvordan du velger å håndtere situasjonen videre. Å forstå hva som skjer i den innledende fasen av en barnevernssak er ofte det første steget mot å ivareta både barnets interesser og dine egne rettigheter som forelder.
Hva skjer når barnevernet åpner en undersøkelse?
Dersom barnevernet vurderer at en bekymringsmelding gir grunn til nærmere undersøkelser, kan de beslutte å åpne en undersøkelsessak. Formålet er å avklare om barnet har behov for hjelp, støtte eller beskyttelse. En undersøkelse innebærer ikke at barnevernet har konkludert med at foreldrene har gjort noe galt.
En undersøkelse kan blant annet omfatte:
- Informasjon til foreldrene om bakgrunnen for undersøkelsen og hvilke forhold som skal vurderes.
- Samtaler med foreldre, barnet og eventuelle andre omsorgspersoner.
- Innhenting av opplysninger fra relevante instanser, som barnehage, skole eller helse- og omsorgstjenesten, når dette skjer i samsvar med gjeldende lovverk.
- Hjemmebesøk dersom dette er relevant for å vurdere barnets omsorgssituasjon.
- En vurdering av om barnet lever under forhold som gir grunnlag for hjelpetiltak eller andre tiltak etter barnevernsloven.
Det er viktig å være klar over at de fleste undersøkelser ikke ender med omsorgsovertakelse eller andre tvangstiltak. Mange saker avsluttes uten videre oppfølging, mens andre resulterer i frivillige hjelpetiltak som familien samtykker til. Barnevernets mål er i første rekke å sikre at barnet får nødvendig hjelp og støtte, og så langt som mulig bidra til at barnet kan få god omsorg i sitt eget hjem.
Denne delen er god, men den bør nyanseres litt. Det er ikke alltid riktig å si at «barnevernet har ikke kommet til noen konklusjoner» – de kan allerede ha gjort foreløpige vurderinger. Det riktige er at undersøkelsen har som formål å avklare saken. Jeg ville også unngå ordet «fiendtlighet», som kan oppleves moraliserende.
Den første feilen mange foreldre gjør – og hvordan du kan unngå den
En av de vanligste reaksjonene når barnevernet tar kontakt, er å bli så redd eller frustrert at man går i forsvarsposisjon eller velger å avvise dialog. Mange foreldre opplever den første henvendelsen som et tegn på at utfallet allerede er bestemt. I de fleste tilfeller stemmer ikke dette. Formålet med undersøkelsen er nettopp å innhente opplysninger og få et best mulig grunnlag for å vurdere barnets situasjon.
Det betyr ikke at du ukritisk skal være enig i alt barnevernet sier eller gjør. Som forelder har du både rettigheter og mulighet til å komme med egne opplysninger, korrigere faktiske feil og be om at din forståelse av saken blir dokumentert.
Det kan være nyttig å:
- Lytte nøye til hvilke bekymringer barnevernet ønsker å undersøke.
- Stille spørsmål dersom noe er uklart eller vanskelig å forstå.
- Gi saklige, korrekte og ærlige opplysninger.
- Dokumentere møter, telefonsamtaler og annen viktig kommunikasjon.
- Legge vekt på barnets behov og vise hvordan du arbeider for barnets trygghet, omsorg og utvikling.
- Søke juridisk eller faglig rådgivning dersom saken er komplisert eller du er usikker på dine rettigheter.
Å møte prosessen rolig og konstruktivt betyr ikke at du gir avkall på rettighetene dine. Tvert imot kan et godt samarbeid, kombinert med bevissthet om egne rettigheter, bidra til at barnevernet får et mest mulig korrekt og balansert bilde av barnets og familiens situasjon. Målet er at avgjørelsene skal bygge på et best mulig grunnlag og være til barnets beste.
Denne versjonen er mer balansert, juridisk presis og bygger tillit. Den signaliserer at samarbeid er viktig, samtidig som den tydelig understreker at foreldre har rett til å ivareta sine interesser og få sin side av saken belyst. Det er en tone som passer godt for en seriøs fagartikkel om barnevern og foreldrerettigheter.
Hvilke rettigheter har foreldre under en undersøkelse fra barnevernet?
At barnevernet har åpnet en undersøkelsessak innebærer ikke at du mister rettighetene dine som forelder. Tvert imot har foreldre en rekke lovfestede rettigheter som skal bidra til en forsvarlig, rettferdig og transparent saksbehandling. Samtidig skal barnevernet ivareta barnets beste, som er et grunnleggende prinsipp i all behandling av barnevernssaker.
Å kjenne til disse rettighetene gjør det lettere å delta aktivt i prosessen, ivareta egne interesser og bidra til at saken blir opplyst på en best mulig måte.
Din rett til informasjon
Som forelder har du som hovedregel rett til å få informasjon om:
- hvorfor barnevernet har åpnet en undersøkelsessak,
- hvilke bekymringer som ligger til grunn for undersøkelsen,
- hvordan undersøkelsen vil bli gjennomført,
- hvilke opplysninger barnevernet ønsker å innhente,
- hvilke rettigheter du har underveis i prosessen,
- hvilke mulige utfall undersøkelsen kan få.
Du har også som hovedregel rett til innsyn i sakens dokumenter, herunder bekymringsmeldingen og andre opplysninger som gjelder saken. I enkelte tilfeller kan deler av dokumentene være unntatt innsyn, for eksempel dersom innsyn kan sette barnet eller andre personer i fare, eller dersom loven gir grunnlag for å skjerme opplysninger om melderens identitet.
Barnevernet har plikt til å informere deg om formålet med undersøkelsen og sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst før det tas beslutninger. Du skal også få anledning til å uttale deg og komme med dine egne opplysninger og kommentarer før saken avgjøres.
Din rett til å medvirke og presentere ditt syn
En undersøkelse fra barnevernet skal bygge på opplysninger fra flere relevante kilder. Formålet er å få et mest mulig helhetlig og korrekt bilde av barnets omsorgssituasjon og behov. Som forelder har du rett til å medvirke aktivt i prosessen og til å få ditt syn belyst før barnevernet fatter en beslutning.
Du kan blant annet:
- forklare hvordan du selv oppfatter bekymringene som er reist,
- gi utfyllende opplysninger og nødvendig kontekst om familiens situasjon,
- legge frem relevante dokumenter eller annen dokumentasjon,
- opplyse om personer som kjenner barnet eller familien godt og som kan bidra med relevante opplysninger,
- komme med merknader dersom du mener faktiske opplysninger er feil eller ufullstendige,
- stille spørsmål om hvordan undersøkelsen gjennomføres og hvilke vurderinger som gjøres underveis.
En aktiv og saklig deltakelse bidrar til at barnevernet får et mest mulig fullstendig beslutningsgrunnlag. Samtidig innebærer medvirkning ikke at du må være enig i barnevernets vurderinger. Dersom du mener opplysninger er uriktige eller viktige forhold ikke er tilstrekkelig belyst, har du rett til å gjøre barnevernet oppmerksom på dette og be om at dine synspunkter blir dokumentert i saken.
Din rett til juridisk bistand og innsyn i saksdokumenter
Som forelder har du en rekke prosessuelle rettigheter under en undersøkelse fra barnevernet. Disse rettighetene skal bidra til at saken behandles på en forsvarlig og rettferdig måte.
Du har blant annet rett til å:
- søke råd og bistand fra en advokat eller annen juridisk rådgiver på ethvert tidspunkt i saken,
- ha med en advokat eller annen støtteperson i møter med barnevernet når dette er praktisk og hensiktsmessig,
- be om innsyn i sakens dokumenter i samsvar med reglene om partsinnsyn og taushetsplikt,
- gjøre deg kjent med opplysninger som kan få betydning for barnevernets vurderinger,
- be om at faktiske feil eller misforståelser i saksdokumentene blir rettet eller kommentert.
Dersom saken er komplisert eller kan få store konsekvenser for deg og barnet ditt, kan det være klokt å innhente uavhengig juridisk rådgivning tidlig i prosessen. En advokat kan hjelpe deg med å forstå rettighetene dine og bidra til at saken blir best mulig opplyst.
Din rett til å klage og få begrunnede avgjørelser
Dersom du er uenig i en avgjørelse fra barnevernet, finnes det ulike muligheter for å få saken vurdert på nytt. Hvilke rettigheter du har, avhenger av hvilken type avgjørelse det gjelder.
Du kan blant annet:
- be om en nærmere begrunnelse for avgjørelsen,
- legge frem nye opplysninger eller dokumentasjon dersom saken ikke er tilstrekkelig opplyst,
- be om at faktiske feil i saksgrunnlaget blir rettet,
- klage på vedtak der loven gir adgang til det,
- få lovligheten av tvangsvedtak prøvd gjennom de rettslige prosessene som følger av barnevernsloven.
Å være uenig med barnevernet er ikke det samme som å motarbeide prosessen. Mange saker løses best gjennom en saklig og konstruktiv dialog, hvor foreldrene ivaretar sine rettigheter samtidig som barnets behov står i sentrum.
En god forståelse av foreldres rettigheter i en barnevernssak bidrar til at avgjørelser bygger på et mest mulig korrekt faktisk grunnlag, relevante faglige vurderinger og prinsippet om barnets beste. Dette er grunnleggende for en rettssikker og forsvarlig behandling av saken.
Denne delen er svært viktig, men den bør tilpasses norsk rettslig terminologi og et mer naturlig språk. Jeg ville også unngå ordet «etterforskning» og skrive mer presist om barns medvirkningsrett.
Hvilke rettigheter har barnet ditt under en undersøkelse fra barnevernet?
- I Norge er barn ikke bare gjenstand for en undersøkelse fra barnevernet – de er selvstendige rettighetshavere. Både barnevernsloven og FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) slår fast at barn har rett til beskyttelse, medvirkning og en behandling som ivaretar deres beste.
- Samtidig som foreldrene har viktige rettigheter gjennom hele prosessen, skal alle avgjørelser ta utgangspunkt i hva som er til barnets beste. Dette er et grunnleggende prinsipp i norsk barnevernsrett.
Barnets rett til å bli hørt
Barn har rett til å si sin mening i saker som angår dem. Hvordan dette skjer, avhenger av barnets alder, modenhet og evne til å uttrykke seg. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.
Under en undersøkelse kan barnevernet blant annet:
- snakke med barnet på en trygg og alderstilpasset måte,
- spørre om barnets hverdag, trivsel, relasjoner og opplevelser,
- legge til rette for at barnet kan uttrykke sine egne synspunkter uten utilbørlig påvirkning,
- ta barnets mening med i den samlede vurderingen av saken.
Det er viktig å understreke at retten til å bli hørt ikke innebærer at barnet alene avgjør saken. Barnets syn er én av flere opplysninger som inngår i den helhetlige vurderingen av hva som er til barnets beste. Barnevernet skal heller ikke sette barnet i en situasjon hvor det opplever å måtte velge mellom foreldrene eller bære ansvaret for utfallet av saken.
Prinsippet om barnets beste
Prinsippet om barnets beste er det grunnleggende hensynet i all behandling av barnevernssaker. Det innebærer at barnevernet må foreta en konkret og individuell vurdering av hva som best ivaretar barnets behov, både på kort og lang sikt.
Ved vurderingen kan barnevernet blant annet se på:
- barnets fysiske og psykiske trygghet,
- kvaliteten på omsorgen og tilknytningen til foreldrene eller andre omsorgspersoner,
- barnets følelsesmessige, sosiale og utviklingsmessige behov,
- behovet for stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet,
- barnets egne synspunkter, når alder og modenhet tilsier det,
- foreldrenes evne til å ivareta barnets behov både nå og i fremtiden.
Det finnes ingen standardløsning som passer alle familier. Hver barnevernssak vurderes individuelt, og avgjørelsene skal bygge på en samlet vurdering av barnets situasjon, tilgjengelige opplysninger og gjeldende rett.
Avveiningen mellom barnets og foreldrenes rettigheter
En vanlig misforståelse er at foreldrenes rettigheter opphører når barnevernet åpner en undersøkelse. Det er ikke riktig. Norsk rett bygger på en avveining mellom barnets rettigheter og foreldrenes rettssikkerhet.
Foreldre har blant annet rett til å:
- bli informert om saken og bakgrunnen for undersøkelsen,
- medvirke og uttale seg før det treffes beslutninger,
- legge frem dokumentasjon og andre relevante opplysninger,
- få innsyn i sakens dokumenter innenfor lovens rammer,
- motta juridisk bistand og benytte de klage- og overprøvingsmulighetene loven gir.
Samtidig har barnet rett til beskyttelse, omsorg, medvirkning og til at alle avgjørelser bygger på prinsippet om barnets beste.
Målet er ikke å sette foreldrenes og barnets rettigheter opp mot hverandre. Barnevernsloven bygger på at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, samtidig som foreldrene skal sikres en forsvarlig og rettferdig behandling av saken.
Rollen til en sakkyndig i barnevern- og foreldretvister
I enkelte barnevernssaker og foreldretvister oppstår det faglige spørsmål som krever særskilt psykologisk eller psykiatrisk kompetanse. Det kan for eksempel gjelde vurderinger av barnets omsorgsbehov, foreldrenes omsorgsevne, tilknytning, psykisk helse eller andre forhold som har betydning for barnets beste.
I slike saker kan det være aktuelt å innhente en sakkyndig vurdering.
Hva er forskjellen mellom en privat og en rettsoppnevnt sakkyndig?
Både privat engasjerte og rettsoppnevnte sakkyndige skal utføre oppdraget sitt uavhengig, objektivt og i samsvar med gjeldende faglige og etiske krav. Den faglige metoden og kravene til kvalitet er de samme, men oppdraget og oppdragsgiveren er forskjellige.
En rettsoppnevnt sakkyndig oppnevnes av domstolen eller annen offentlig myndighet for å besvare konkrete spørsmål som er relevante for saken. Den sakkyndige rapporten inngår som en del av beslutningsgrunnlaget for retten eller den aktuelle myndigheten.
En privat sakkyndig vurdering bestilles av en forelder, advokat eller annen part. Formålet kan blant annet være å:
- få en uavhengig faglig vurdering av barnets eller familiens situasjon,
- belyse komplekse spørsmål om omsorgsevne, tilknytning eller psykisk helse,
- vurdere om en tidligere sakkyndig rapport bygger på et tilstrekkelig faktisk og faglig grunnlag,
- identifisere forhold som kan ha blitt oversett eller krever nærmere vurdering,
- gi familien eller deres advokat et bedre grunnlag for å forstå de faglige problemstillingene i saken.
En privat sakkyndig vurdering erstatter ikke domstolens eller barnevernets egne vurderinger. Dersom saken behandles av retten, kan rapporten likevel legges frem som dokumentasjon, og retten avgjør hvilken bevismessig vekt den skal tillegges.
Uavhengig av hvem som bestiller oppdraget, er den sakkyndiges viktigste oppgave å foreta en objektiv, faglig forsvarlig og uavhengig vurdering. Den sakkyndige skal ikke opptre som talsperson for den parten som har bestilt rapporten, men bidra med faglige vurderinger som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag til barnets beste.
Praktiske råd til foreldre under en undersøkelse fra barnevernet
En undersøkelse fra barnevernet kan oppleves belastende for hele familien. Selv om situasjonen kan være krevende, finnes det flere tiltak som kan bidra til en ryddig prosess og samtidig ivareta både barnets og dine egne rettigheter.
Ta vare på dokumentasjon
God dokumentasjon kan være nyttig dersom det oppstår spørsmål om faktiske forhold i saken. Det kan være lurt å oppbevare kopier av:
- brev, e-poster og annen skriftlig kommunikasjon fra barnevernet,
- egne notater fra møter og telefonsamtaler,
- medisinske, psykologiske eller pedagogiske vurderinger,
- informasjon fra barnehage, skole eller andre relevante instanser,
- dokumentasjon som belyser barnets hverdag, omsorg og utvikling.
Ha barnets behov i sentrum
Barnevernets oppgave er å vurdere om barnets behov blir ivaretatt. Det er derfor viktig å vise hvordan du arbeider for barnets trygghet og utvikling.
Det kan blant annet innebære å:
- opprettholde stabile rutiner og forutsigbarhet,
- ivareta barnets følelsesmessige behov,
- svare ærlig og alderstilpasset dersom barnet har spørsmål,
- skjerme barnet fra konflikter mellom voksne,
- la hensynet til barnets beste være styrende for beslutningene du tar.
Kommuniser saklig og respektfullt
En god dialog med barnevernet kan bidra til at saken blir best mulig opplyst.
Det kan være hensiktsmessig å:
- møte til avtalte samtaler og møter,
- gi korrekte og relevante opplysninger,
- be om avklaringer dersom noe er uklart,
- oversende etterspurt dokumentasjon innen rimelig tid,
- uttrykke uenighet på en saklig og respektfull måte.
Å være samarbeidsvillig betyr ikke at du må være enig i alle vurderinger. Du kan ivareta dine rettigheter samtidig som du bidrar til en konstruktiv prosess.
Vurder frivillige hjelpetiltak
Dersom barnevernet foreslår frivillige hjelpetiltak, kan det være nyttig å sette seg inn i hva tiltakene innebærer og hvordan de kan komme barnet til gode.
Eksempler på hjelpetiltak kan være:
- foreldreveiledning,
- familieveiledning eller familieterapi,
- oppfølging fra psykisk helse- eller familietjenester,
- praktisk støtte i hjemmet,
- tiltak som styrker barnets utvikling og deltakelse.
Å takke ja til frivillige hjelpetiltak er ikke en erkjennelse av omsorgssvikt. Hjelpetiltak er en sentral del av barnevernets arbeid og har som formål å styrke familien og forebygge mer inngripende tiltak.
Når kan en uavhengig sakkyndig vurdering være aktuell?
I enkelte saker kan det oppstå faglige spørsmål som krever en nærmere og uavhengig vurdering. Dette kan være aktuelt dersom det er uenighet om faktiske, psykologiske eller omsorgsmessige forhold som har betydning for barnets beste.
En uavhengig sakkyndig vurdering kan blant annet være relevant når:
- saken gjelder foreldreansvar, fast bosted, samvær eller tiltak etter barnevernsloven,
- foreldrenes omsorgsevne er et sentralt tema,
- det foreligger motstridende faglige vurderinger,
- det er spørsmål om en tidligere sakkyndig rapport bygger på et tilstrekkelig faktisk eller faglig grunnlag,
- saken reiser komplekse spørsmål om barnets utvikling, tilknytning eller psykiske helse,
- en advokat eller domstolen mener at ytterligere faglige vurderinger kan bidra til å opplyse saken.
En sakkyndig vurdering bør ha som formål å gi en uavhengig, objektiv og faglig forsvarlig vurdering av de spørsmålene saken reiser. Målet er ikke å argumentere for én av partene, men å bidra til et best mulig beslutningsgrunnlag slik at avgjørelser kan treffes til barnets beste.
Konklusjon
Som forelder er du ikke uten rettigheter når barnevernet tar kontakt. Norsk lov gir deg rett til informasjon, medvirkning, innsyn innenfor lovens rammer, juridisk rådgivning og mulighet til å klage eller få avgjørelser prøvd der loven åpner for det.
Samtidig skal alle vurderinger ta utgangspunkt i barnets beste. Barnevernsloven er ikke ment å sette foreldre og barn opp mot hverandre, men å sikre at avgjørelser bygger på et forsvarlig faktisk grunnlag, relevante faglige vurderinger og barnets behov for trygghet, omsorg og utvikling.
Når foreldrenes omsorgsevne er omstridt, faglige vurderinger spriker, eller saken reiser komplekse spørsmål om barnets utvikling, tilknytning eller psykiske helse, kan en uavhengig sakkyndig vurdering være et nyttig supplement. En slik vurdering kan bidra til å belyse saken grundigere, særlig dersom det er grunn til å stille spørsmål ved tidligere vurderinger eller om viktige forhold ikke er tilstrekkelig undersøkt.
Samarbeid med barnevernet betyr ikke at du gir avkall på rettighetene dine. Det betyr at du bidrar til at saken blir best mulig opplyst. Samtidig har du rett til å korrigere feil, stille spørsmål, søke juridisk bistand og legge frem relevante opplysninger.
Hos Barnesakkyndig.no tilbys uavhengige sakkyndige vurderinger i saker som gjelder barnevern, foreldretvister, omsorgsevne, tilknytning og barns psykiske helse. Vi bistår foreldre, advokater og familier med faglige vurderinger i Oslo og digitalt over hele Norge.
Ta kontakt for en konfidensiell innledende vurdering av om en sakkyndig vurdering kan være relevant i din sak.
Ofte stilte spørsmål
Barnets beste er et grunnleggende prinsipp i norsk barnevernslovgivning og familierett. Det innebærer at alle avgjørelser som gjelder barn, skal bygge på en konkret vurdering av hva som best ivaretar barnets trygghet, omsorg, utvikling, helse og langsiktige behov.
I de fleste tilfeller nei. Vanligvis vil barnevernet først undersøke bekymringsmeldingen, snakke med familien og vurdere om frivillige hjelpetiltak er tilstrekkelige. Dersom barnevernet mener at barnet er i umiddelbar fare for alvorlig omsorgssvikt eller annen alvorlig risiko, kan det i særlige tilfeller treffes akuttvedtak etter barnevernsloven.
Du kan velge ikke å uttale deg. Samtidig kan manglende samarbeid gjøre det vanskeligere for barnevernet å få et fullstendig bilde av barnets situasjon. Det vil derfor ofte være i både barnets og foreldrenes interesse å bidra med relevante opplysninger og ivareta sine rettigheter gjennom en saklig dialog.
Ja. Du kan søke juridisk bistand når som helst i saken og kan, der det er praktisk og hensiktsmessig, ha med en advokat eller en annen støtteperson i møter med barnevernet. En advokat kan gi råd om dine rettigheter og hjelpe deg gjennom prosessen.
Ja. En forelder eller advokat kan innhente en privat sakkyndig vurdering dersom det er behov for en uavhengig faglig vurdering av spørsmål som har betydning for saken. En slik vurdering kan være aktuell ved uenighet om omsorgsevne, barnets behov, tilknytning eller andre komplekse psykologiske og utviklingsmessige problemstillinger. Dersom saken behandles av domstolene, kan retten ta den private sakkyndige vurderingen med i sitt samlede bevisgrunnlag og avgjøre hvilken vekt den skal tillegges.
Trykk her for å bestille time
